Gå til sidens hovedinnhold

Hvem skal ta et tak for sauen?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Som sauebonde har du flere utgaver av «vårens vakreste eventyr». Vi har lamming som er grunnlaget for produksjonen i forhold til hva vi har å levere av slakt påfølgende høst, og vi har jordbruksforhandlinger som i stor grad bestemmer økonomi og betingelser for vårt bidrag til mat på bordet.

Hva er status for norsk sauehold anno 2021? Jo, vi er den næringen som har dårligst inntjening, det vil si direkte oversatt til dårligst økonomi blant de ulike produksjoner i norsk landbruk. Den norske sauebrukeren er mer eller mindre avhengig av inntekt utenom gården, eller i en kombinasjon med annen produksjon på gården for at det skal gå rundt økonomisk sett. Vi er verken store eller små, vi har ulike driftsforhold, vi har produksjon i så å si alle landets kommuner så rent geografisk er vi «her», og vi er mange. Vi er faktisk så mange at vi er den næringen med flest utøvere. For dem som lurer så er vi i underkant av 14.000 enheter med sau, vi har i snitt litt over 70 sauer på hver gård og totalt sysselsettes 7500 årsverk i næringen.

Antall sau har gått nedover her til lands, og for å tallfeste det så er det cirka 90.000 mindre sau vinterstid fra året 2011 og fram til i dag, og med det færre produsenter. Det å være mange betyr mye for oss. Vi trenger alle når sankingen står for døren og vi trenger fellesskapet rundt oss. Derfor er vi opptatt av å ta vare på alle produsenter store som små. Avgangen av produsenter har selvfølgelig flere årsaker, men til eksempel så er vi i sterkt rovdyrutsatte områder nærmest borte så da vet dere at vi har flere utfordringer å slåss imot.

For Innlandet sin del er nedgangen på 4 prosent i organisert beitebruk, det vil si sluppet sau på beite. Mindre dyr på beite medfører gjengroing av utmarka med de følger det medfører. Hva bærekraft er kommer nok an på hvem man spør, men jeg mener bestemt at norsk saueproduksjon er en bærekraftig og framtidsrettet næring som henter store mengder fôrenheter fra norsk natur som igjen omsettes til et rent produkt av kvalitetslam fra norsk natur. Dette er nærmest en «fotosyntese» på sauens vis. Vanskeligere er det ikke. Inntektsmessig ligger vi på bunn av alle typer produksjoner innen norsk landbruk som nevnt. Altså norsk produksjon av sau og lam ligger på bunn tross vår produksjon som er basert på hva vi henter utenfor fjøsdøra i 5–6 måneder i året. Resterende dager tilbringes som kjent i fjøset under kontrollerte former med god dyrevelferd.

Hva gjør så dette med en næring som ligger på bunn målt i økonomi? Jo, det gir mindre selvtillit og status, det skaper frustrasjon, mange legger ned, nye generasjoner som skal overta kvier seg med tanke på både jobb og inntekt og driftsapparat får ikke den oppdatering eller vedlikeholdet det fortjener. Vi kommer rett og slett på etterskudd. Bedre blir det heller ikke av at vi står langt bak i køen hos Innovasjon Norge når det gjelder å få midler for oppdatering og fornying av fjøs og driftsapparat. Med for lite salg av sau og lam ble lagrene litt for store, og dermed blir vi «straffet» når det gjelder å få tilgang på midlene fra Innovasjon Norge.

Nå har det derimot snudd og lagrene er tømt. Det gir grunn til optimisme, i alle fall en forsiktig en. For at vi skal kunne opprettholde dagens produksjon av sau og lam er vi nødt til å få tilgang på disse midlene. Dette for å ivareta dagens produsenter, og ikke minst legge til rette for kommende generasjoner. Hvem ønsker å overta et nedslitt bruk med sau med tilsvarende «nedslitt økonomi»? Jeg har aldri likt og satt produksjoner opp mot hverandre, men vi vet at med krav om løsdrift innen 2034 og prioriteringen her så vil vi nok antakeligvis fortsatt være langt bak i køen i kommende år dessverre. Jeg har heller ingen problemer med å se utfordringene dagens mjølkeprodusenter står overfor slik at det er sagt. Men for vår del så trenger vi rene penger inn i næringen for å opprettholde antall sauebruk her til lands.

Så til overskriften. Hvem skal ta et tak for sauen, hvem blir med og løfter en næring som trenger et løft i årets jordbruksforhandlinger? For oss er det NSG som fremmer vårt budskap inn på statens bord via Norges Bondelag og Norsk Bonde og Småbrukerlag. Og til sjuende og sist er det politikerne som bestemmer. Hvem det blir gjenstår å se, men håpet er at dere alle ser, og at 2021 blir året vi vil huske. Sauenæringen trenger et løft, og vi trenger det nå.

Kommentarer til denne saken