Pasient- og brukerombudet blir ofte kontaktet av pårørende til pasienter i eldreomsorgen. De løfter frem liknende forhold som har kommet frem i NRK Brennpunkt de siste ukene. Dessverre bekrefter de det vi allerede erfarer og er svært bekymret for; eldre pasienter som ikke får oppfylt sin rett til forsvarlige, nødvendige og verdige tjenester. En sårbar og raskt økende pasientgruppe som hverken har ressurser eller mulighet til å ta opp egen sak. Er du i tillegg uten pårørende til å tale din sak, formidle behov for hjelp eller si ifra om kritikkverdige forhold, blir du ekstra sårbar.

Sett i lys av omfanget av tjenester som gis i kommunal regi her i fylket vårt, er det få klager til oss på sykehjem og hjemmesykepleien. Kun et fåtall av disse er formidlet fra pasient eller bruker selv. Helsepersonell har selv en plikt til å melde fra om forhold som utgjør en fare for pasientsikkerheten. De skal også hjelpe pasienter som ønsker å klage, eventuelt sette dem i kontakt med Pasient- og brukerombudet.

Ombudet er svært bekymret for de eldre pasientene i fylket vårt som ikke har nære pårørende. Våre erfaringer viser at pårørende er viktige ressurser for å søke og eventuelt klage på helsetjenester. Erfaringene fra menneskene i Brennpunkt-dokumentaren viser at flere ikke fikk innvilget retten til forsvarlige, nødvendige og verdige tjenester. Hvem sier ifra på vegne av pasienter som ikke klarer det selv?

Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuell plan (IP) dersom personen selv ønsker det. IP er brukerens plan som sier noe om behovet for tjenester, ønsker og mål som er viktig for brukeren selv i hverdagen og fremtiden. Pasient- og brukerombudet erfarer at eldre med helsetjenester i hjemmet, i boliger og på sykehjem ikke i tilstrekkelig grad får informasjon og tilbud om koordinator og IP. Dette til tross for at flere trolig oppfyller vilkårene for disse rettighetene.

Pasientene som ikke får informasjon og tilbud om koordinator fratas en viktig arena for å medvirke og få innflytelse på egen helsetjeneste. Ombudet mener at koordinering av tjenester og utarbeidelse av individuell plan vil være med å sikre kravet til å levere et forsvarlig, verdig og forutsigbart tjenestetilbud. Konsekvensen av manglende tilbud om koordinator og IP er at pårørende i større grad må gå inn i rollen som koordinator og med det står i fare for selv å overbelastes av omsorgsoppgaver. Igjen stiller vi spørsmålet; hva med de som ikke har pårørende?

Det er et mål at eldre skal bo i egen bolig lengst mulig. Det forutsetter at eldre pasienter opplever det trygt og at de mottar nødvendige helsetjenester. Noe som igjen innebærer at helsepersonell har tilstrekkelig tid, riktig kompetanse og tilstrekkelige ressurser. Pasient- og brukerombudet ser at ansatte i kommunehelsetjenesten, på tross av begrensede ressurser, gjør en stor innsats for å gi best mulig omsorg og pleie til pasienter og brukere.

Selv om dagens politikk tilsier at flere skal bo hjemme lengre, med argumenter om at det er det de fleste ønsker, hører vi imidlertid sjelden noe om at det også har en økonomisk side. De kommunale budsjettrammene sammen med økningen i antallet eldre, tillater for eksempel ikke at det tildeles langtidsplass i sykehjem i samme omfang som tidligere. Hvordan sikre at budsjett ikke blir viktigere enn behov? Hvordan sikre at de stadig flere eldre, multisyke faktisk skal få muligheten til å bo hjemme under verdige forhold lengst mulig hvis de vil? Eller at de får komme på sykehjem hvis de har behov for det?

Det må våre lokalpolitikere og kommuneadministrasjonene tørre å snakke høyt om.