Gå til sidens hovedinnhold

Hvem er du?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den hender jeg stiller spørsmålet «hvem er du?» til folk som på sosiale medier av en eller annen grunn ikke vil fremstå med eget navn og bilde. De gjemmer seg, men vil likevel bli hørt. Det kan være gode grunner til dette; de vil kanskje ikke at kolleger, eller kona/ektemann, eller samarbeidspartnere, skal finne ut at de er aktive i sosiale medier.

Det kan nemlig være skummelt å stå fram med sin identitet på sosiale medier. Det kommer ikke av at det du skriver er et problem, men evnen motstandere har til å trolle. Det gjelder også journalister.

Jeg har blitt omtalt ganske «usportslig» i lokalavisen OA i mange år, men det toppet seg nå i januar. Avisen fulgte opp med minst to ytringer. Hva media vil oppnå er ikke så enkelt å se, men kanskje handler det om å forsikre seg om at de selv står på den gode side?

Les også

BA-desken skriver for OA: Fakta mot makta

Dette skal jeg ikke ta fra dem; de har full rett til å løye som de ønsker. Mitt poeng er et helt annet.

Når avisen har eksponert et vrangbilde av din identitet for alle å lese, kan det nemlig gå på identiteten løs; du kan begynne å tvile på seg selv. Så jeg forstår godt de som velger å la være, både å snakke offentlig generelt, og å la andre identifisere dem når de gjør det; Vi lever i et samfunn som straffer alle som ikke er A4.

Etter prosessene de siste månedene (OA er ikke alene) er det mange som ikke lenger ønsker å ytre seg. Det er forståelig, men det er egentlig farlig. Vi kan ikke godta et samfunn som utvikler seg mot sensur, og bort fra ytringsfriheten.

Selv om faren for et vrengebilde er til stede, og selv om det å være seg selv kan være ganske skummelt, også uten avisen til stede. Selv om alt dette; er det viktig å kjenne seg selv, være trygg på hvem du er, og vite hvem du er. Når du havner der at du vet hvem du er, vil all hets og mobbing prelle av deg, og du vil ikke hate noen tilbake; du vil ha kraft til å møte hatet med kjærlighet.

Så min anbefaling er ikke å roe ned, ikke å bli stille. Rop det ut! Våg å si ifra. Nå er tiden for å slåss.

Innlegget er redigert, red. anm.

Kommentarer til denne saken