Lokaldemokratiet vårt er verdifullt. Det er nå vi burde verdsatt det litt ekstra, når det kommer så tydelig fram i andre deler av verden hva alternativet kan være. I går kunne vi lese i Oppland Arbeiderblad at mange av deltakerne på årsmøtet til Innlandet Ap ikke turte å legge ut bilder på facebook av at de var der. Stortingsrepresentant Rune Støstad måtte publisere et facebook-innlegg hvor han tok til motmæle mot trollingen i eget kommentarfelt. Hvordan i huleste havnet vi her?

I snart tre år har jeg vært så heldig å ha en av de fineste oppgavene fylkestinget fordeler: nemlig observatør i ungdommens fylkesting. Noen helger i året møtes en stor gjeng ungdommer fra alle deler av Innlandet for å diskutere aktuelle problemstillinger. Det være seg hvilke tilbud vi skal ha på skolene våre, hvordan busstilbudet skal bli bedre, eller utforming av det nye kulturkortet for ungdom.

Mens andre spiller fotball, sitter hjemme og gamer eller skroller på Tik Tok, bruker disse ungdommene fritiden sin på fylkeskommunen. Det er engasjementet som driver de. Engasjementet for de små og store tingene som betyr noe i hverdagen vår.

Vi har alle noe å lære av hvordan UFT jobber. De diskuterer saker med respekt for hverandre, forankrer ting, og på en ryddig og voksen måte framfører de det for oss «voksne» i fylkestinget. Det skal vi ta vare på, og vi har et ansvar for å sørge for at de vil fortsette med det. Fortsette å engasjere seg uten å risikere og bli trakassert, hetset og skremt vekk fra politikken.

Forstå meg rett: jeg forstår kjempegodt at dagsaktuelle temaer engasjerer. Jeg forstår at mange er frustrert over dyrt drivstoff og dyr strøm, og at man er uenig i fylkestingets vedtak om å videreføre Innlandet. Jeg forstår i det hele tatt at enkeltsaker frustrerer og engasjerer, men løsningen på det er aldri å hamre løs på politikerne i kommentarfelt.

Vi trenger et stort tverrpolitisk fakkeltog for helheten, og for veien videre. Vi trenger å stå sammen for et ansvarlig ordskifte og troen på at hverandres intensjoner er gode.

Dersom vi nå ikke tar i et tak og gjør den jobben, er jeg redd for at prisen vi til slutt kommer til å betale er at ingen gidder å stille til valg. Det er fremdeles ikke verdt det å komme dit.