Gå til sidens hovedinnhold

Hvem angår jordbruksoppgjøret?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I første rekke jordbruket sjøl, men også store deler av samfunnet ellers. Et jordbruksoppgjør er mye mer enn en forhandling mellom jordbruket og staten, om priser på produkter og bruk av budsjettmidler. Over tid vil jordbruksoppgjøret legge grunnlaget for hva slags jordbruk vi skal ha i Norge. Næringas samfunnsoppdrag, på vegne av fellesskapet, er å produsere mest mulig av den maten som det norske markedet tar unna. Et jordbruk tuftet på norske ressurser, og at det norske matproduserende arealet holdes i hevd og brukes, vil styrke vår egen sjølforsyning, og gir sikkerhet for mat til deg som forbruker.

Jordbruksoppgjøret handler om hvordan norsk jordbruk skal utvikles, hvordan jorda skal drives, om matsikkerhet i samfunnet og forbrukerens mattrygghet. Forbrukerne har krav på en trygg mat som er produsert med minimal bruk av medisiner og sprøytemidler. Gjennom jordbruksoppgjøret utpekes målsettinger for den norske matproduksjonen. Dette må det norske jordbruket få betalt for, og det skjer til dels med økte produktpriser, men også igjennom bruken av budsjettmidlene i jordbruksoppgjøret. Dette viser at politisk styring på vegne av storsamfunnet er viktig for å utvikle et jordbruk som imøtekommer forbrukernes interesser om et jordbruk basert på norske ressurser. I tillegg har budsjettmidlene en utjamningseffekt på prisene til forbrukeren.

Å produsere mat har også ei kostnadsside. For å si det enkelt. Dersom denne kostnaden i sin helhet skulle hentes inn igjen på pris i butikk, vil maten bli dyrere. Til dels mye dyrere. Dette ville igjen føre til forsterking av forskjeller mellom «fattig og rik». Budsjettmidlene som brukes til støtte for norsk matproduksjon med sine ringvirkninger i samfunnet, er med å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i befolkningen. Folk skattlegges etter evne, stort sett. Fellesskapets bidrag til matproduksjonen i Norge gjennom de populært kalte «overføringene, eller «subsidiene» som jordbruket forhandler seg fram til er derfor av stor betydning for svært mange i samfunnet rundt oss. Særlig for de som ønsker billig mat. Altså kan vi slå fast at et jordbruksoppgjør har stor betydning for utviklingen av framtidas jordbruk, matproduksjon og mattrygghet, og angår de aller fleste av oss.

Kommentarer til denne saken