Gå til sidens hovedinnhold

Hva vedtok foretaksmøtet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

30. november 2015, åpnet Kongen offisielt Sykehuset Kalnes i Østfold.

Lovordene var svulmende og utallige, og Helseministeren påpekte at dette var originalen, som skulle kopieres ut over det ganske land. Status den 01. januar. 2021 er ikke kopieringsdyktig overhodet.

I oktober 2017 fremmet Sykehuset Innlandet HF et forslag til ny sykehusstruktur for Innlandet. Etter en lang og samarbeidende prosess, styrt av prosjektledelsen i SI HF, ble konklusjonen fra et overvektig demokratisk flertall oversendt Helse sør-øst for videre behandling. Ett komplett akuttsykehus, ved Mjøsbrua. Her skulle alt akutt behandlingsansvar for innbyggerne garanteres. Staten, ved helsedepartementet og det øvrige statlige maktapparat, tok saken inn til vurdering, og fremmet sitt syn i foretaksmøtet 8. mars 2019.

Konklusjonen var krystallklar. Staten kunne ikke garantere for sitt akutte behandlingsansvar, på en adresse i innlandet. Ei heller kunne de vedta en samfunnsendring av denne enorme dimensjonen. Og kopiere originalen, over til Innlandet, lot seg ikke kvalitetssikre.

Foretaksmøtet vedtok at statens «sørge-for-ansvar», skulle fordeles på fire lokalsykehus i Innlandet, der SI HF skulle stå for det totale driftsansvaret for tre av disse. I tillegg skulle det totale innholdet i prosjektmandatet, betjenes og følges opp i henhold til fastsatte driftsmidler og vedtatte statlige føringer. Gjenbruk av eksisterende positiv egenkapital skulle beskyttes og benyttes, for å dekke statens pålagte akutte behandlingsansvar.

Tynset og Kongsvinger er kjent med sitt fremtidige akutte lokalsykehus-ansvar. Lillehammer er foreslått som lokalsykehus-ansvarlig for et opptaksområde med et innbyggertall langt opp mot 100.000 innbyggere.

Så kommer vi til det som en gang var «Ett komplett akuttsykehus for alle», nå kalt Mjøssykehuset. Mjøssykehuset blir lokalsykehus for det sentrale Innlandet, for en nøye beskrevet innbyggergruppe, i dagens forslag. Inn i dette sykehuset, skal akutte helsetjenester innen psykisk helsevern, fra to fullverdige psykiatriske sykehus etableres. I tillegg skal innholdet i to av dagen somatiske akuttsykehus inn, med dertil ansvar for «områdefunksjoner for Innlandet». Hva dette enn måtte bety.

Sammenligner men driftsbudsjettene til SI HF og Sykehuset Østfold, finner man snarlig ut at ny sykehusstruktur for Innlandet, overhodet ikke makter å drifte et stort sentralisert storsykehus, i tillegg til det andre statlige pålagte behandlingsansvaret, pålagt i vedtatt målbilde. Driftsomfanget nedskalerer de økonomiske driftsmulighetene til nytt Mjøssykehus dramatisk.

Visjonen nytt luftslott på Mjøsbrua, lever i beste velgående. At ekteskapsløftet ble fastsatt på feilaktig grunnlag, der staten ikke garanterer for et stort akuttsykehus, ser ikke ut til å være et tema.

Det fremstår totalt uforståelig, at det fjerde lokalsykehuset «Mjøssykehuset» fanger all interesse alene. Men jeg skal herved påpeke overfor dem som får sin helseforsikring «sitt statlige sørge-for-ansvar», stedfestet til Tynset-Lillehammer-Kongsvinger, at dette hovedfokus kommer aldri til å bli endret.

Det passer den enkle innbygger perfekt at Mjøssykehuset blir mitt fremtidige lokalsykehus, med de prioriterte fasiliteter og rettigheter dette medfører. Hva andre får av kaka, er vel i dagens samfunn av liten demokratisk interesse, og bringe frem i lyset.

Alt fokus mot Mjøsbrua, fokus på hva? Det er på tide at ledelsen i SI HF, belyser pasientenes rettigheter i fremlagt forslag, og hvilke driftsmidler som er til rådighet til drift av nytt Mjøssykehus. For det skal vel skapes likeverdige akutte helsetjenester, over hele Innlandet, skal det ikke?

Kommentarer til denne saken