Gå til sidens hovedinnhold

Hva skjer med nærhet og trygghet i sykehussituasjonene?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kjære Erna Solberg og Bent Høie.

Hva skjer med nærhet og trygghet i sykehussituasjonene? Jeg bor i en by av en grunn, jeg ønsker nærhet til sykehus. Min kommune alene har over 30.000 innbyggere, men risikerer nå altså å bli uten sykehustilbud fordi noen mener det er viktigere å samle alt i ett hus for et område større enn Danmark! Folk får uante mengder mil å reise. Hva med trafikksikkerheten og vinterføre og så videre? Vet dere hvor mange ulykker det skjer på strekningen dere forventer at vi som pasienter, pårørende og de ansatte skal ferdes på ?

Jeg er også av de som selv er en syk pårørende når mine nærmeste er på sykehus. For oss er det helt avgjørende å bo i nærhet av sykehus for at jeg skal kunne være til stede med den den syke. Når avstandene blir så lange som det vil bli ved det nye samlede sykehuset for Innlandet, vil ikke jeg lenger ha mulighet til å stille opp for mine nærmeste. Hva gjør det med dem det gjelder?

Det er i de mest sårbare tider vi trenger hverandre mest. Og jeg er ikke alene i den situasjonen, tenk bare alle de eldre, en voksende gruppe som også ofte ikke får lov å kjøre egen bil lengre, aleneforeldre som ikke kan være lenge borte fra sine barn, med mer. Og det hjelper ikke om det blir satt opp rutegående tilbud for oss som ikke kan benytte oss av det! Har dere glemt oss? Hva med akuttsituasjoner?

Hva kommer denne mentaliteten av, at alt er bedre samlet? Hvorfor ikke la Norges innbyggere beholde nærheten og tryggheten som en gang ble bygget opp, og utvikle den med styrkede sykehus rundt om? Å heller bygge opp ekspertise på sykehusene hvor ekspertisen er der de er i dag og sette inn helikopter som kan ta oss fra A til B på kort tid? Det er så trist å se at en by som Gjøvik kan bli stående uten sykehus.

Det finnes ingen rettferdighet i å påføre oss som Norges innbyggere dette. Vi som bor i en by, bor i en by av en grunn. En by som Gjøvik skal i fremtiden altså ikke ha sykehustilbud i Norge? Er det riktig utvikling for framtida vår? Hva om en stor ulykke skjer på Nammo, eller langt verre i disse terrortider? Avstand kan være forskjell på liv og død for de det gjelder.

For ikke å snakke om hvor stor arbeidsplass det er og hvor god beliggenhet det har til utdanningsinstitusjoner, og så videre.

Jeg håper så inderlig dere kan gripe tak i dette og ikke la Norges folk lide unødvendig.

Kommentarer til denne saken