For hundre år siden sørget norske politikere for å gjøre det lønnsomt med norsk vannkraft. Den dag i dag bærer vi fruktene av dette. Men vi har også tapt natur i takt med at vann er blitt lagt i rør for å bli til verdifull elektrisitet.

For et halvt århundre siden sørget norske politikere for å gjøre det lønnsomt for Norge å hente opp olje i norsk sektor. Dyktige ingeniører og klok forvaltning av pengene det har skapt har gitt oss et fantastisk utgangspunkt for fremtiden. Oljefondet gir Norge et unikt handlingsrom som vil bestå også etter at oljeutvinninga avvikles. Det er fullt mulig å opprettholde fondets størrelse, samtidig som vi bruker det som et verktøy for å løse klima- og naturkrisen. Men vi har også tapt natur og bidrar til et altfor stort klimaavtrykk i takt med at oljen pumpes opp og brennes i milliarder av motorer over hele verden. Oljen brukes også som råstoff til plast, et verdifullt og anvendelig materiale, som overhodet ikke har en plass ute i naturen, der den truer artsmangfoldet.

Det er på tide å si stopp. Si nei til å ødelegge mer natur. Nei til å bidra mer til klimaendringer. Si ja til å skape verdier basert på sirkulære verdistrømmer fremfor å tære på natur.

Oljesektoren har nå blitt en bremsekloss for norsk grønn omstilling, både økonomisk, strukturelt og mentalt. En gradvis og kontrollert avvikling av Norges oljeavhengighet er derfor blitt helt nødvendig.

Vi har kommet til et veiskille og vi trenger en sektorovergripende, sirkulær økonomi uten utslipp av klimagasser, der resirkulering, reparasjoner og gjenbruk er normalen. Der ressurser på avveie tas hånd om og bidrar til verdiskaping fremfor å ende opp som avfall. Der en kretsløpsbasert verdikjede gjør det mulig for bedrifter å ta ansvar for hele levetiden til sine produkter og tjenester. Her er det store muligheter for norske bedrifter, som både har kunnskap og evne. Fastlandsindustrien har de siste 30 årene økt produksjonen kraftig, samtidig som klimagassutslippene har blitt redusert med over 40 %. Denne evnen til tilpasning viser at det grunn til å tro at vi kan få til det neste steget: å fjerne alle klimagassutslipp og innføre helt nye standarder for industriproduksjon. Å bevege oss fra forbruk til gjenbruk. Fra tæring til næring.

Spørsmålet mange stiller er «Hva skal vi leve av etter oljen?». Dette er feil spørsmål. Spørsmålet er heller: «Hva skal vi leve for etter oljen?».