Hva skal Gjøvik egentlig med en verneplan?

HISTORIE: - Da gastropuben Heim åpnet for tre år siden hadde de i stor grad tilbakeført både innvendige elementer og fasaden ut mot Hunnsveien, skriver Tone Dullerud.

HISTORIE: - Da gastropuben Heim åpnet for tre år siden hadde de i stor grad tilbakeført både innvendige elementer og fasaden ut mot Hunnsveien, skriver Tone Dullerud. Foto:

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Når man tar seg en tur rundt i sentrum kan man spørre seg om verneplanen fungerer særlig godt.

Bebyggelsen i Gjøvik sentrum er en god blanding av flere stilarter, og skiller seg ikke spesielt fra en hvilken som helst småby: Her finner du trehusbebyggelse og murgårder fra midten og slutten av 1800-tallet i skjønn forening med postmodernistiske forretningsbygg og nyere bygg uten noen klar tidstilhørighet.

Gjøvik er hverken bedre eller verre enn andre norske småbyer, men hvorfor ser ofte småbyer slik ut? Hvorfor vandrer man ikke rundt i Den en hvite by ved Mjøsa, men i stedet passerer en lang rekke av det som kan virke som tilfeldigheter og ikke umiddelbart logiske valg? Hva er egentlig Gjøviks identitet? Hvor er de hvite husene?

Siden verneplanen (kommunedelplan for bygningsvern og tilhørende fysisk utvikling i Gjøvik sentrum) ble vedtatt i 1998 har så mange som 20 bevaringsverdige bygg i og rundt sentrum av byen enten blitt revet eller gått opp i røyk. Ny bebyggelse som har kommet opp istedenfor, eller i nærheten av, historiske miljøer er ofte i liten grad tilpasset omgivelsene. Sentrum oppleves fragmentert.

Da Gjøvik fikk sin første byplan i 1861, fantes det nesten ingen bebyggelse her. Som en følge av industrialiseringen, ble de planlagte kvartalene etter hvert fylt opp med bygninger.

Behovet for ytterligere bygningsareal i sentrum har til tider vært stort, med den følge at de første husene ofte er blitt revet, og erstattet med nye. Særlig skjedde dette i stort omfang på 50- 60- og 70-tallet.

Det er også mye bebyggelse som har gått tapt i branner, og mange bygårder er enkeltvis blitt ødelagt, og erstattet med ny, gjerne større og høyere bebyggelse. Dessuten har mange av de eldre bygningene som fortsatt står, fått endret sitt utseende drastisk gjennom moderniseringer i tråd med egen tids stiloppfatning, slik at deres opprinnelige preg er borte. Derfor er ganske få av de eldste husene igjen i byen, og det er få eldre bygningsmiljøer med helhetlig preg.

Etter funksjonalismens gjennombrudd og fram til slutten av 70-tallet ble ikke estetisk tilpasning til eksisterende bygningsmasse sett på som noe mål. Kulturminnevern ble først et politisk ansvar i 1972, da det ble integrert som en del av det nyopprettede Miljøverndepartementet*.

Det er også en del bygninger som har blitt fjernet uten at det er oppført ny bebyggelse på tomtene. Slike tomter har siden gjerne blitt utnyttet til bilparkering.

Verneplanen fra 1998 konkluderer med at «Hovedinntrykket av Gjøvik er et bysentrum der den historiske sammenhengen ikke er tydelig, og hvor bybildet i det hele tatt mangler helhet.»

Verneplanens intensjon er å sikre bevaring av et utvalg av bygninger og bygningsmiljøer som til sammen viser et tverrsnitt av byens bygningsmessige, sosiale og kulturelle historie, der alle epoker fra midten av 1800-tallet og frem til midten av 1960-tallet er med.

Verneplanen tar grundig for seg enkeltbyggs historiske og bygningsmessige tilstand, men beskriver ikke helheten av de historiske bygningene og bygningsmiljøene sett i sammenheng med omgivelsene på en god måte. I tillegg er verneplanen 22 år gammel, og mange av bygningene som står oppført med vernegrad 3 (laveste vernegrad) skulle kanskje hatt en annen vernegrad i dag.

Søknad om rivning av bygninger vernegrad 3 kan godkjennes på gitte vilkår. Disse vilkårene er sjelden et problem å oppfylle. Det har også blitt vedtatt revet bebyggelse med vernegrad 3 med et argument om langt fremskredet forfall, noe som kan oppmuntre til mangel på vedlikehold av eldre bygg. Bebyggelse med vernegrad 3 kommer også ofte veldig dårlig ut i diskusjonen om nytteverdien i forhold til nye bygg som oppfyller alle nye tekniske krav. I slike tilfeller er det svært uheldig at en stor andel av bebyggelsen i verneplanen har vernegrad 3.

Det er derfor ingen tvil om at Gjøvik trenger oppdatert verneplan, og at denne bør inngå som en del av en ny sentrumsplan, hvor helheten i byen blir ivaretatt.

Men hvilke holdninger har de som former byen i dag? Hva tenker gårdeiere, næringsliv og utbyggere om bygningsvern? Hvilke visjoner har politikerne? Og hva mener folk flest – er det noen som egentlig bryr seg?

I Stortingsmelding nr.35: Kulturminnepolitikken «Framtid med fotfeste» vises det til at «Kulturminner og kulturmiljøer representerer både miljømessige, kulturelle, sosiale og økonomiske verdier. De har betydning for enkeltmenneskenes identitet, trivsel og selvforståelse. De gir steder særpreg og egenart. De kan også være en ressurs for en god lokalsamfunns- og næringsutvikling.»

Det er viktig at vern av historiske bygningsmiljøer ikke blir et hinder for naturlig utvikling av en levende by. Det er viktig å ta utgangspunkt i det man allerede har, og se ressursene fremfor utfordringene. Historisk bebyggelse kan gi en unik karakter til et område, og dette kan for eksempel benyttes som et konkurransefortrinn.

Morten Stige ved Fabrica Kulturminnetjenester har lang erfaring fra arbeid med kulturminnevern. Han viser han til disse suksessfaktorene for en god utvikling av bevaringsverdig eiendom (utover formelt vern):

* Rett funksjon for eiendommen

* Tiltak innenfor eiendommenes tålegrense

* Et langsiktig perspektiv

* God og åpen dialog med antikvarisk myndighet

* Øye for historisk merverdi

* Sikre god gjennomføring: gode arkitekter og gode håndverkere

* Vilje og evne til å finn gode løsninger gjennom eksempelvis dispensasjoner og unntak fra standarder, forskrifter og TEK. Se pragmatisk på ting.

På tross av blant annet Kvisgårdshjørnets tragiske skjebne, er det lyspunkter for vernet bebyggelse i Gjøvik.

Da bakeriet Bare Brød flyttet inn i konditoriets gamle lokaler, ble en kopi av den opprinnelige inngangsdøra flyttet tilbake på det brutte hjørnet. Ankomsten vender nå ut mot Gamletorvet, og dette bidrar positivt for det historiske trehusmiljøet rundt torvet. Dette viser at det ikke alltid er så mye som skal til, og at et relativt lite grep kan gi mye merverdi for omgivelsene.

Da gastropuben Heim åpnet for tre år siden hadde de i stor grad tilbakeført både innvendige elementer og fasaden ut mot Hunnsveien. Dette ble gjort i samråd med antikvariske myndigheter, og fasaden fremstår nå som autentisk; men tilpasset sin nye funksjon.

Området rundt Pan-parken og Fahlstrøms plass er også i utvikling. Ved å stenge en gate med regulert veggrunn for å gi plass for utvidet uteservering, gir dette en kobling mellom Panparken, Vingården (jugendstil) og Grandgården (historisisme), som nå huser flere restauranter. De historiske byggene rundt parken danner et bakteppe for uteserveringen, som på en god dag er full av folk og gir masse liv i byen. Ville dette grepet vært like vellykket uten kvalitetene de vernede bygningene har?

I disse sakene har det vært god dialog mellom kommune, antikvarisk myndighet og tiltakshavere som sammen har funnet gode løsninger. Virksomhetene har sett mulighetene istedenfor begrensningene ved å etablere sin virksomhet i bebyggelse med vernegrad. Ved at de ser verdien av dette, tar de også vare på og videreutvikler en del av vår felles byhistorie. Samtidig får de lokaler med særpreg og identitet, og med en attraktiv beliggenhet i byen.

Kan deler av den historiske bebyggelsen legge premisser for videre utvikling av Gjøvik sentrum? Kan et nytt blikk på vernet bebyggelse, sammen med reviderte vernebestemmelser, være utgangspunkt for å ivareta den historiske bebyggelsen på Gjøvik?

*Stortingsmelding nr.35; Framtid med fortfeste

Tone Dullerud

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken