Hva om statsråden gir grønt lys for Mjøssykehus-alternativet nå? Spør Elverum kommunes rådgiver, Roy Heine Olsen. Vi venter nå en endelig avklaring om retningsvalg i sykehusutredningen og vi vet at begge modeller er beheftet med risiko. Det fremstår useriøst av Olsen å kun snakke om den ene modellen uten å samtidig vurdere risikoen for den andre. Hva om Kjerkol ikke gir grønt lys for Mjøssykehuset nå?

Alternativet til Mjøssykehusmodellen som retningsvalg for videre utvikling vil være et ja til nullpluss-alternativet. For begge alternativer vil det være behov for videre utredninger i neste fase, blant om virksomhetsinnhold i de ulike sykehusene. I Konseptfaserapport steg 1 ble Mjøssykehusmodellen vurdert bedre på alle fem medisinskfaglige evalueringskriterier. Økonomien ble også vurdert best for Mjøssykehusmodellen. Likevel er det denne løsningen Olsen ønsker, uten annen begrunnelse enn risiko ved Mjøssykehusmodellen.

Kostnadsoverslaget for Mjøssykehusmodellen beløper seg til 16,6 milliarder og for Nullpluss til 13,3 milliarder, inkludert nødvendig oppgradering og rehabilitering av alle sykehus. Olsen bekymrer seg for de ekstra kostnadene i Mjøssykehuset-modellen, deriblant ny luftambulansebase og oppgradering av Tynset. Han glemmer tilsynelatende at dette er kostnader som også blir gjeldende for Nullpluss.

Dersom Kjerkol sier ja til Nullpluss, innebærer dette nytt sykehus på Sanderud i rundt 2029. Oppgradering av Lillehammer er estimert å påbegynne i 2035. Oppgradering av Elverum og Gjøvik i 2045. Byggestart for Mjøssykehuset blir forhåpentligvis 2026. Like mye som kostnader til Mjøssykehuset vil øke, er det sannsynlig å tenke seg at merkostnadene til nødvendig rehabilitering også øker tilsvarende, kanskje enda mer på grunn av lengre tid til oppstart av tiltak. Kostnader til oppgradering og vedlikehold må i utgangspunktet tas av drift.

Det er underkommunisert at ombygging og rehabilitering av eksisterende sykehus vil beslaglegge betydelige arealer over mange år. Hvordan ser du for deg økonomien i dette, Olsen?

Videre peker Olsen på risiko ved omstillings- og utviklingsprosessene fram mot byggestart for Mjøssykehuset. Her glemmer han at det også foreligger betydelig risiko også i Nullpluss, kun et nytt utsettelsesvedtak vurderes å inneha enda høyere risiko. Flere frykter at et vedtak om Nullpluss igjen betyr nye runder med utredninger og mer usikkerhet. De fleste divisjonene peker også på at det er minst risiko beheftet med Mjøssykehusmodellen.

I Rapport om bibehold av ansatte er det anført at risikoreduserende tiltak vil ha mindre effekt for nullplussalternativet. Blant annet vil det være behov for risikoreduserende tiltak for å redusere sårbarheten med små fagmiljøer og stor vaktbelastning. Dette er som kjent noen av de prosjektutløsende faktorene for hele prosjektet.

I Helsepersonellkommisjonsrapporten er det anført behov for sammenslåinger av sykehus og mer effektive bygg. Med Nullpluss ser det ut som om både Gjøvik og Elverum må slite med lite effektive bygg i over 20 år til, samtidig som vi vil slite med små og sårbare fagmiljøer. Dette peker i retning av mindre effektiv drift og økte kostnader. Da kan det bli lite igjen å pusse opp sykehus for.

Olsen har gjentatte ganger hevdet at Nullpluss ikke er tilstrekkelig utredet. Det er imidlertid anført både i Konseptrapport steg 1 og i ekstern kvalitetssikring at nullpluss er tilstrekkelig utredet. Det innbyr til liten tillit og respekt når politikere og rådgivere gang på gang viser at de ikke respekterer gjeldende prosess og vedtak.

Dersom statsråden gir sin støtte til Mjøssykehuset i neste foretaksmøtene, vil hun konfirmere anbefalingen fra styrene i SIHF og HSØ. Hun vil vedta løsningen som vurderes best av aktuelle alternativer. Det vil også være den løsningen som også støttes av majoriteten av fagmiljøene, av brukerutvalget og majoriteten av kommunene i Innlandet.

Jeg tør nesten ikke tenke på hva som skjer om Kjerkol Ikke gir sin støtte til Mjøssykehuset.