Hva mener du når du spør «for eller mot genredigering»?

STYRING: – Teknologien frembringer og fremmer verdier. Vi må bruke teknologien til å nå våre mål – ikke til å styre dem. Teknologien er banebrytende – og det er vi som må styre dens bane – ellers blir den vår, skriver Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi og etikk ved NTNU Gjøvik, og som forsker på forholdet mellom teknologi og verdier.

STYRING: – Teknologien frembringer og fremmer verdier. Vi må bruke teknologien til å nå våre mål – ikke til å styre dem. Teknologien er banebrytende – og det er vi som må styre dens bane – ellers blir den vår, skriver Bjørn Hofmann, professor i medisinsk filosofi og etikk ved NTNU Gjøvik, og som forsker på forholdet mellom teknologi og verdier. Foto:

Av
DEL

MeningerNår direktør Ole Johan Borge i Bioteknologirådets direktør har forklart hvilke banebrytende muligheter genredigering gir, spør han gjerne: «Er du for eller mot genredigering? Opp med hånden».

Bidrar slike for-eller-mot-spørsmål om revolusjonerende teknologier til økt bevissthet eller leder de oppmerksomheten bort fra viktige og vanskelige valg? Gjør de oss mer til slaver enn styrere av teknologiens muligheter?

For-eller-mot-spørsmålet avleder fra de viktige spørsmålene: hva kan genredigering brukes til? Hva er dens nytte og risiko? Hvordan kan vi finne ut dette? Når er det riktig å bruke genredigering og når skal vi avstå? Hvordan begrunner vi dette skillet? Hvor sikre skal vi være før vi kan ta den i bruk? Hvem skal styre utviklingen av denne teknologien?

Rekker vi hånden entusiastisk i været når bioteknologidirektøren spør, fremstår vi som liberale og progressive. Men i virkeligheten blir vi til naive teknologioptimister. Ingen teknologi er bare god eller ond. Ei heller genredigering. Den kan brukes til å reparere sykdomsgener – men også til å endre alle menneskelige arveegenskaper – og lage helt nye arter, som kan påvirke artsmangfoldet og jordens utvikling.

For dersom vi er for genredigering, uten å forstå eller å ha tenkt igjennom hva vi er for, eller hvorfor, overser vi de viktige og vanskelige verdivalg. Om vi gir klarsignal til en teknologi ut fra enkelte mulige positive anvendelser, blir teknologien en kraft som styrer våre mål. Den går fra å være et middel til å bli et mål i seg selv.

Er vi derimot imot teknologien, er vi ikke bare forstokkede og bakstreverske, men vi mister også viktige muligheter. Da lar vi dens negative sider trumfe våre valg, og vi kan gå glipp av viktige verdier. Da blir vi offer for at teknologiens potensielt negative sider overskygger våre valg.

I begge tilfeller lar vi teknologien styre våre verdier istedenfor at vi lar verdiene styre teknologien. Det er nettopp derfor det er så viktig for oss å gå dypere inn i problemstillingen enn bare «er du for eller mot genredigering?» Vi må nettopp kartlegge hva den kan brukes til. Er det mulig sikkert å korrigere for konkrete genfeil som gir alvorlig sykdom, slik som Huntingtons sykdom? Hvordan kan vi få svar på dette spørsmålet på en forsvarlig måte? Hvor mye ressurser er det riktig å bruke på å forhindre ett tilfelle av Huntingtons sykdom sammenlignet med å redde 100 000 barn fra infeksjonssykdommer med enkle og etablerte midler?

Spørsmålet «er du for eller mot genredigering?» overskygger de viktige og vanskelige valgene og overlater dem til teknologien. Da fremmes teknologistyrte verdier mer enn verdistyrte teknologier.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags