Gå til sidens hovedinnhold

Hva med litt ydmykhet?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I debattinnlegg argumenterer fagdirektører ved Helse Sør-Øst for at samlokalisering av somatikk og psykisk helsevern gir bedre helsetjenester. Er nå det riktig?

Motekspertisen er i hvert fall ikke vanskelig å finne. Under årets Arendalsuke stilte de meriterte psykiaterne Randi Rosenqvist og Svein Haugsgjerd. Sistnevnte pekte på at samlokalisering ville føre til et dårligere helsetilbud, nedbygging av psykiatrien og at det ville bli vanskeligere å utvikle kompetanse. Synspunktene ble delt og utdypet av konserntillitsvalgte. Direktøren fra Helse Sør-Øst var invitert, men valgte å ikke delta.

Det er ingen evidens for at ideen om at samlokalisering av somatikk og psykiatri er god. Postulatet er faktisk ikke utredet.

I gjeldede nasjonale helse- og sykehusplan, som også utgjør et av grunnlagene for konseptfasen for Sykehuset Innlandet, nevnes ikke ordet samlokalisering en eneste gang. Og, det er heller ingen evidens for at ideen om samlokalisering er god. Dette fortalte Irene Dahl Andersen, daværende viseadministrerende direktør ved sykehuset Østfold, under Sykehuset Innlandets perspektivkonferanse 20. januar 2018. Hun hadde på det tidspunkt kjempet for sammenslåing av somatikk og psykiatri siden planleggingen av Kalnes startet i 2002.

I debattinnlegget vises det til at Sykehuset Østfold har opplevd gode erfaringer med samlokalisering, først og fremst for pasientene både i somatikk og psykisk helsevern, men også innen forskning, utdanning og opplæring. I evalueringsrapporten fra Kalnes heter det imidlertid også:

· Pasientene i sikkerhetsseksjonene benytter uteområdet lite fordi det er mørkt og har innsyn fra tre etasjer, fra balkonger og fra pasientrom.

· Flere ansatte har overfor Sivilombudsmannen uttrykt at de opplever skjermingslokalene som lite egnet for god pasientbehandling.

· Kalnes har et mer institusjonspreg enn det tidligere psykiatriske sykehuset på Veum

Kalnes fremstår som et eksempel på at selv et nytt sykehus, planlagt med gode intensjoner, blir for lite og har dårlig funksjonalitet og fleksibilitet når budsjettrammen er mangelfull. Historien bør ikke gjenta seg for Sykehuset Innlandet.

Det er mer enn nok å ta tak i når det gjelder psykisk helsevern. Riksrevisjonen undersøkelse av psykiske helsetjenester fra i sommer har blant annet følgende funn:

· Den gylne regel, som innebærer at psykisk helse og rusbehandling skal prioriteres over somatiske helsetjenester, er ikke innfridd

· Arbeidet med å øke og ta i bruk kunnskap om behandling av psykiske plager og lidelser er ikke godt nok

· Mange ledere sørger ikke for at det arbeides systematisk med kvalitetsforbedring

· De statlige virkemidlene som skal bidra til god kvalitet i tjenestene, kan brukes på en bedre måte

Riksrevisjonen trekker ellers fram behovet for å øke kunnskapen om virkning av ulike behandlingsformer. Barneombudet etterlyser en bred gjennomgang av tilbudet, mens Sivilombudsmannen trekker fram Reinsvoll som et forbilde.

Stortinget har bedt regjeringen om umiddelbart å stanse nedbyggingen av døgnplasser i psykisk helsevern. Forslaget om nedlegging av Reinsvoll og Sanderud, og henimot halvering av antallet sengeplasser, må stanses. Med den store belastning som psykisk uhelse har for den enkelte, familiene og samfunnet, har vi tillit til at Helse Sør-Øst legger Hurdalsplattformen, med opptrapping av psykisk helse, til grunn i konseptfasen.

Kommentarer til denne saken