Gå til sidens hovedinnhold

Hva med de sykehusansatte?

oa mener

Mens det er full fyr i det politiske landskapet, er det lite synlig engasjement fra fagmiljøene og sykehusansatte i den pågående strukturdebatten. Når vi spør enkeltansatte hvorfor, er det gjennomgående svaret at man har resignert. Etter gjentatte runder over halvannet desennium, har mye engasjement rent ut i sanden med for eksempel vedtaket om et målbilde uten Reinsvoll sykehus. Ansatte og fagmiljøer har gjennom åra pliktskyldigst deltatt i interne prosesser for å bidra til utformingen av et best mulig tilbud for pasientene i framtida. Før de har gått tilbake til hamsterhjulet og stigningsløp gjennom stadig nye effektiviseringsrunder.

Slett ikke alle ansatte er enige i at målbildet og Mjøssykehuset er den beste løsningen. Men det er i det minste en løsning. Et mål. Nå har de ansatte over tid stått i utmattende prosesser underveis mot noe man fortsatt ikke vet hva er.

Da et mål er i sikte, provoserer Helse sør-øst slik med prosjektgruppas anbefaling at en rekke politikere mener det bare er å skrinlegge hele greia og starte på nytt, og heller utrede hvordan fortsette mest mulig som i dag.

Det er fullt forståelig at utsiktene til fortsatt ørkesløse stigningsløp skaper resignasjon hos sykehusansatte som jobber vettet av seg for å tette huller som oppstår i dagens system. Fordi de hver dag er nær pasientene, og ser hva jobben og tilbudet betyr i praksis. Det eneste de selv får gjort noe med, er denne daglige pasientkontakten og behandlingen. Og det er jo i bunn og grunn det alt handler om.

Anestesilege Dag Frode Kjernlie beskriver i en kronikk i OA dagens situasjon som «funksjonsfordelingens forbannelse», med konkrete eksempler på hvor upraktisk og delvis farlig denne kan være for pasientsikkerheten i Innlandet. Han advarer mot å marginalisere prosentandelen som ikke kan behandles ved sitt nærsykehus, fordi noen få prosent i Sykehuset Innlandets pasientgrunnlag utgjør flere tusen mennesker.

Det er meningsløst når et sykt barn må flys til Trondheim fordi kompetansen som trengs ikke finnes på ett sykehus i hele Innlandet. Hvordan skal politikerne potensielt forklare disse pasientene at de valgte bort muligheten til å gjøre dette bedre?

I en tidligere versjon av lederen skrev vi at «det er meningsløst når et skadd barn må flys til Trondheim ...». Hardt skadde barn i Innlandet blir nesten uansett flydd til Oslo eller Trondheim. Dette ble rettet 22. 2 klokka 21.27.

Kommentarer til denne saken