Hva gikk galt på Huntonstranda? En aldrende brannstifter bekjenner

BRANN: – Om metangass medvirket dengang, er uklart, men brannen strakte seg langt utover vår lille grop, skriver den tidligere speideren om en potensiell brannkilde på Huntonstranda for 70 år siden.

BRANN: – Om metangass medvirket dengang, er uklart, men brannen strakte seg langt utover vår lille grop, skriver den tidligere speideren om en potensiell brannkilde på Huntonstranda for 70 år siden. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Som årgang 1938 med oppvekst på Støiperikanken like over Gjøvik Gård, vekket oppslaget om bydelen som gikk opp i gass minner fra en by hvor foretaksomme guttunger fant utløp for små og mellomstore sprell. Nær utløpet av Hunnselva hvor vi ofte holdt til, ble det over lengre tid lagret firkantede cellulose-baller. Der bygde vi hus med ganger, og tross for stor respekt for oppsynsmann Ola Anton på Gjøvik Gård, sørget eplesplang fra Mjøens-hagen for næringstilskudd. Hvor ble det av denne eplehagen, forresten ?

Rundt 1950 fant en av Gjøviks mange branner sted, ikke i byen men over en lengre strekning på Mjøsstranda nedenfor jernbanen. Det førte til en sabla utrykning med brannbiler og flere timers slukking og behørig stans i togtrafikken. Denne brannen ble uoppklart og det er først nå etter å lese om strandas tilstand i dag at tiden er inne til å berette om hva som fant sted. Kanskje finnes det en felles faktor?

Vi var 5-6 gutter som dengang søkte opptak til Speidern. Som ulvunger fant vi på egenhånd ut at vi burde kvitte oss med det som kunne oppfattes som smusslitteratur. En ettermiddag la vi derfor vår store samling av Detektivmagasinet i ei grop i sanda på utsida av jernbanen. Etter Vært Beredt tok vi farvel med vår falne helt Knut Gribb og tente på. Da bålet var slukket, dekket vi godt til med sand og gikk med løftet hode opp i byen.

En liten time senere gikk brannalarmen og ga oss ulvunger et forklaringsproblem. Vi fant imidlertid ut at det var best å holde brannårsak for oss selv. Snart 70 år senere er nok vårt ansvar foreldet. Kanskje vi også angrer ofring av en verdifull samling av Detektivmagasinet?

Vi følte dengang en viss uskyld da vi, i likhet med kommunale myndigheter i ettertid, ikke forutså problemer med grunnen. Den består ikke bare består av løs sand, jord og stein, men også av rikelig restmateriale fra årtiers nedbrytning av tømmer og treprodukter. Om metangass medvirket dengang, er uklart, men brannen strakte seg langt utover vår lille grop.

Hva skal nå skje med Huntonstranda? Som tidligere gjøvikenser skal jeg være forsiktig med å gi råd fra den gærne sia, men Hamarsinger har funnet ut noe om nærhet til Mjøsa.

Lag Mjøspark.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags