Gå til sidens hovedinnhold

Hva fører til sentralisering og hvordan skal vi motvirke dette?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er gjennomført en meningsmåling fra Lokalsamfunnsforeningen som viser at folk i Viken ønsker at Akershus, Buskerud og Østfold skal gjenoppstå. I tillegg viser en meningsmåling fra Oppland og Hedmark at 49,6 % mener at Hedmark og Oppland bør være to fylker. Det var ikke mange sterke tilhengere av Innlandet og ikke mange som jobbet aktivt for sammenslåinga. Et stort flertall i fylkestingene stemte mot sammenslåing – I Oppland 25 mot og 10 for – I Hedmark 23 mot og 10 for. Lenger nord i landet sa 87 % av finnmarkingene i en folkeavstemning nei til sammenslåing med Troms. Likevel overkjørte regjeringen folkeviljen og slo sammen de to fylkene. I Senterpartiet sitt forslag til nytt partiprogram står det at Senterpartiet vil oppheve sammenslåinger vedtatt i stortingsperiodene 2013–2021, dersom innbyggerne i tidligere kommuner og/eller fylke gir uttrykk for det i en folkeavstemning. Fylkene er nå slått sammen, men nye, store oppgaver har uteblitt. Nesten umerkelig byttet regjeringen begrepet om «sterke regioner» til «nye fylkeskommuner». Kommunalminister Astrup sier i tillegg at «kommunereformen er ikke over». Her argumenter statsråden med at frivillighetslinjen har «gjort det vanskelig å ha en helhetlig tilnærming til reformen og å sikre en effektiv gjennomføring». Høyre har i sitt utkast til program skrevet at de ønsker å videreføre kommunereformen med sikte på større kommuner. I Oppland er det vel skissert 6 kommuner så langt jeg vet. Regionreformen ble begrunnet med at vi skulle få en mer enhetlig størrelse på fylkene som grunnlag for å overføre makt fra statsforvaltningen til de folkestyrte fylkene. Det gir ikke mening at Møre og Romsdal, Nordland og Rogaland skulle få fortsette alene når ikke Hedmark og Oppland skulle gjøre det. Dessverre har oppgaveoverføringen uteblitt. De nye oppgavene har i stor grad uteblitt eller består av å administrere statlige ordninger. Vi har dessverre fått en reform som dreier seg om struktur. Vi ser i tillegg at hele regionreformen har en sentraliserende effekt ved at andre statlige og frivillige organisasjoner blir større. De politiske partiene slår sammen sine fylkesledd og makten blir sentralisert lenger unna folket. Flertallet i valglovutvalget for framtidige stortingsvalgkretser foreslår de samme valgkretsene til Stortinget som i dag. To valgkretser i ett fylke noen steder i landet, andre steder bare ett.

De folkevalgte i det nye, store fylket skal sitte og ta avgjørelser over områder og steder man ikke har kjennskap til og kanskje ikke engasjement for og eierskap til. Det er uansvarlig. Folkevalgte på regionalt og kommunalt nivå skal ha lokalkunnskap. Det er svært uheldig at det foreslås å flytte kun deler av oppgaver fra ulike direktorater og Statsforvalteren, i stedet for at myndighet overføres til fylkeskommunen i sin helhet. En slik oppstykking fører til dobbelt byråkrati, ansvarspulverisering og utilstrekkelig finansiering. I stedet har regjeringen opprettet 14 nye statlige direktorater. Til sammen er det 70 direktorater i Norge. Skal vi få til en omfattende desentralisering av makt og arbeidsplasser ut i hele landet må vi starte med å flytte ut oppgaver eller legge ned hele direktorater og statlige institusjoner. Senterpartiet har blant annet foreslått at regjeringen skal utrede en plan for hvordan alle Fylkesmannens oppgaver som krever politisk skjønn overføres til fylkeskommunen, med unntak av jordvern, slik at Fylkesmannen blir et rent tilsyns-, kontroll- og klageorgan.

Kommentarer til denne saken