Hva er viktigst her i livet?

Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDa jeg den 31. mai åpnet OA for å bli informert om tingenes tilstand i nærområdet, møter jeg på side 11 to selvtilfredse blide ansikter. Det ene tilhører ordfører Bjørn Iddberg og det andre ordførerkandidat Even Solhaug, begge Ap. Overskriften på kronikken er «Vi holder det vi lover».

Så bra, tenker jeg. Så får vi ramsa opp alt det flotte som er gjort i Gjøvik i denne kommunestyreperioden, som snart er avsluttet. Det har vært bygging av studiebyen, mange nye arbeidsplasser, sterk byutvikling, rikelig og viktige klimatiltak, bedre tjenestebygg for innbyggerne, som Gjøvik barnehage, nye omsorgssentra i Nordbyen og Biri, og Snertingdal. Antall sjukehjemsplasser er av en eller annen grunn ikke nevnt.

At det er blitt et storflott rådhus – i Gjøvik – vet alle. Nå arbeides det med utvikling av et mulig nytt kulturhus. Alt dette er jo fint, men at de to herrer glemmer å nevne det jeg leser på første side i OA debatt samme dag, er vel forhåpentlig bare en forglemmelse eller tilfeldighet. Overskriften der er nemlig «Mangel på sykehjemsplasser fortsatt en utfordring.» Dette er skrevet av Siv Elin Mellum.

Denne kommentaren bør alle politikere som styrer nå, og som skal styre etter kommunevalget, lese og legge seg det på hjertet. Siv Elin er realistisk i det hun skriver og jeg er hundre prosent enig i konklusjonene hun kommer fram til. Hun skriver om Mette Ødegaards kamp for å få et forsvarlig helse- og omsorgstilbud til sin mor på 91 år – og at det er svært mange i liknende tilfeller. Videre skriver hun: «I Gjøvik får du ikke fast plass selv om du er døden nær, kun hvis du er dement, slik at du er pleiepasient på døgnbasis.» Da foreslår kommunen at vedkommende får besøk av hjemmesykepleien og hjemmetjenesten x antall ganger i døgnet. Dette er antakelig en god hjelp for mange, men langt fra alle. Er en person syk og sengeliggende, og kanskje får besøk av opptil fire forskjellige personer fra hjemmesykepleien i løpet av dagen, tror jeg ikke pasienten føler den tryggheten han eller hun bør ha.

Hvis denne pasienten ønsker en sykehjemsplass – ja da skulle det være plass tilgjengelig i kommunen du bor i – uansett. Det går ikke an å vente i måneder eller år. Siv Elin skriver: Vi må heller bygge nok plasser slik at det er kapasitet å gå på. Det varer ikke lenge, for om noen år er det dobbelt så mange gamle som nå. Dette er pasienter som ikke vil leve i årevis, men som trenger trygghet – og å føle/høre mennesker rundt seg – og få godt stell i livets siste år eller siste fase.

Direkte sitat fra Siv Elins kommentar: Det er stor skam at vi fortsatt ikke har greid å løse denne floken i Gjøvik og at Koxvig Hagebakken alltid forsvarer situasjonen med lovnader om bedre tider en gang i framtida. Men som vi vet, det er lokalpolitikerne som har ansvaret – til slutt – helsepolitikken er nok det viktigste politikerne har å stri med for tida. Det gjelder eldrebølgen og det siste og viktige, som nå er blitt et slagord nemlig – leve hele livet. Så et viktig spørsmål: Hvor mye skal eller vil pårørende involveres?

I samme øyeblikk jeg avslutter dette innlegget kommer historien om Mette Ødegaards kamp på TV2 nyheter kl. 21.00. Jeg går ut fra at de som eventuelt leser mitt innlegg så Dagsnytt 21.00 på TV.

Derfor, ordfører, ordførerkandidat og rådmann; dere har nok å forsvare, og forklare, når det gjelder deres økonomiske prioriteringer.

Aud Norgaard Nyhus

Artikkeltags