Gå til sidens hovedinnhold

Hva er en kommune og hvem er den til for?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Byråkratiet i Nordre Land foreslår nedlegging av kommunens flottest beliggende barnehage. En barnehage som går så det griner, og den eneste i Nordre Land med venteliste.

Grunnen er elendig kommuneøkonomi og behov for innsparinger i alle sektorer, at det er plass til alle Dæhli-ungene i brakkebarnehagen på Dokka (men ikke plass til alle brakkebarnehageungene i Dæhli), og avsindige summer brukt på ny skole i Torpa.

Dæhli barnehage er selve hjerteslaget i Dæhlibygda, etter at nærbutikken måtte gi opp for noen år siden. Den tilbyr kulturelle og lokale opplevelser for unga som Dokka-barnehagene ikke har, og er kjent for å sende fra seg svært selvstendige skolestartere med god folkeskikk og dannelse.

Dæhli barnehage ligger fritt til i solen oppe i åssiden på Nordsinni, og med 10 grader mer enn i dalbunnen kan unga her leke ute hele vinteren, mens Dokka-ungene har betraktelig flere innedager når gradestokken synker til under -15. Dæhli er opprinnelig bygd som barnehage for omlag 30 år siden og ligger under 10 minutter med bil fra Dokka. Mange Dokka-folk søker barna sine hit på førsteønsket.

Nærmiljøanlegget/skistadion Leikarvoll like ovenfor, som også er bygd opp av ildsjeler i bygda, benyttes ofte til lek og aking. Det er turstier, grillhytter, gravhauger i umiddelbar nærhet. Det er toppturer, overnattingsturer, gardsbesøk og fokus på sunn tradisjonsmat. For to år siden var det så mange unger at man utvidet med småbarnsavdeling i Dæhli kretshus vegg i vegg, i et fruktbart samarbeid med Dæhli Vel. Barn og foreldre er svært fornøyde med løsningen.

Og Dæhli barnehage fostrer ikke bare solide skolestartere. På foreldrekontaktmøtene med rektor i forkant av de ordinære foreldremøtene høst og vår, gjenfinnes Dæhli-foreldrene i påfallende overrepresentasjon som ressurser for sine respektive klasser etter at barna deres kommer over i skolen.

Det handler om engasjement, samhold, holdninger og ikke minst dugnadsånd. Du får ikke til det samme i Dokka sentrum, sånn er det bare.

Jeg kjenner få som ikke unner torpingene en ny skole. Men jeg undrer om kommunestyret ville gått for bygging av skole nå, hvis man hadde visst at omkostningen ville være nedlegging av to populære grendebarnehager med innsparing på en neve dollar?

Siden nedleggingen av Solheim barnehage i Nord-Torpa synes å være noe mindre kontroversiell, da selve bygget har noen utfordringer og barna der vil finne sin plass i det nye skoleanlegget, er det om Dæhli barnehage slaget skal stå.

Kommunestyret vedtok så sent som i 2018 å beholde Dæhli og legge ned Solheim. Likevel går barnehagesjefen nå for nedleggelse av Dæhli, noe som gir en ganske begrenset netto innsparing. Det synes som om kommunestyrevedtaket plutselig ikke gjelder lenger. Jeg, og flere, er bekymret over at folk i kommuneadministrasjonen ikke kjenner historie og lokale forhold nok til å kunne se de riktigste løsningene. Dæhli barnehage har i månedsvis ikke hatt styrer, og en av Dokka-barnehagene har fått tilleggsansvar for Dæhli i en kritisk periode. Samarbeidsutvalget for Dæhli barnehage har ikke vært varslet om nedleggelsesplanene. Er det lettere å angripe en barnehage uten egen styrer, uten ledelse til å kjempe for seg? En sterk foreldregruppe kjemper som bare det. De kjemper alene. Jeg spør igjen: Hva er en kommune og hvem er den til for?

Opprettholdelse av Dæhli barnehage settes opp mot kutt på 3-4 sykepleierstillinger på Landmo sykehjem. Jeg er uenig i denne sammenstillingen. Jeg mener det finnes andre måter å kutte på som ikke gjør så vondt. Det er ikke til å komme forbi at Nordre Land kommune har holdt seg med dyre ledere mens det strammes inn for folka på gulvet som faktisk drifter samfunnet, noe som ikke nødvendigvis vekker stående ovasjoner hos innbyggerne. Og en kommune som bruker 500.000 på hodejegere for å ansette kommunedirektører som kommer og går, har rett og slett ikke LOV til å kutte i tilbud til unger og eldre. Dette mener jeg også er et uttrykk for en underkjennelse av ressursene i befolkningen forøvrig. Selvfølgelig finnes det folk i Nordre Land som kan være kommunedirektør eller innha andre lederstillinger! Lederne behøver på ingen måte å komme utenfra.

Mine kuttforslag er:

1. Legg ned ALLE kommunale utvalg som er mulige å legge ned.

2. Fjern ALLE møtehonorarer i alle utvalg og styrer, kanskje også kjøregodtgjørelser. De fleste som sitter i utvalg er ansatte som har rett til permisjon med lønn for å drive politisk arbeid. Få kjører langt for å komme seg på møte. Man kan beholde kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste for selvstendig næringsdrivende.

3. Innfør utstrakt bruk av digitale møter på Teams, slik at deltagerne har minimum tidsbruk og utgifter.

4. Ansett færrest mulig ledere og finn ikke opp nye lederstillinger.

5. Hev eiendomsskatten for boliger/hytter den siste mulige halve promillen.

Med dette vil kommunen spare flere hundre tusen, kanskje godt over 1 million i året. Kommunen kan beholde tjenester innbyggerne vil ha (herunder grendebarnehagene og en god kulturskole), unngå velgertrøtthet, apati og fraflytting i grendene, og heller skape bolyst for nyetablererne og småbarnsfamiliene og dermed større skatteinngang. Rett og slett være til for dem som faktisk bor her.

Vår største og viktigste kapital er de unge som vender hjem etter endt utdannelse og stifter familie i Nordre Land, fordi det er verdifullt og forutsigbart å vokse opp både i sentrum og på slektsgårdene i levende grender og utkanter rundt om.

Uro, slik som det er nå, er et tegn på dårlige løsninger og feil politikk.

Kommentarer til denne saken