Plutselig gikk det kjempefort fra skjenkestopp, trafikklysmodell og karantene, til selvtesting, håndvask og egenvurdering. Mens de fleste smitteverntiltakene nå lettes, appellerer regjering og helsemyndigheter til folk flests «sunne fornuft».

– Sunn fornuft er det viktigste tiltaket, sa statsministeren under tirsdagens presentasjon. I denne sammenheng tenker han da på generelle råd som å bli hjemme om du er syk, vaske hendene, holde avstand og bruke munnbind.

I virkemiddelapparatet er vi altså nå på fullstendig tillitsbasert nivå. Det er nesten bare sermoniell brenning av munnbind som mangler før vi kan kalle det full gjenåpning. Det oppleves rart, når vi samtidig ser smittetallene stige som aldri før.

Folkehelseinstituttet konstaterer at vi står foran uker, kanskje et par måneder med fortsatt sterk smittevekst, i en situasjon der det ikke lenger forventes at positive tester kan følges opp med klare svar på hvor smitten kom fra.

Frislippet er en nøye kalkulert risiko å ta. Men nå er de fleste godt beskyttet med tredje dose, og vi vet at den dominerende omikronvarianten normalt gir et mildere sykdomsforløp. Selv om antall innlagte øker, stiger ikke presset på intensivplassene i samme takt.

Skjæringspunktet er passert der tiltakene for å begrense smitten utgjør et større samfunnsproblem enn selve sykdommen. Den umiddelbare faren synes over. Det er tid for et blikk over slagmarken og fokus på de sårede.

Effekten av de to siste årene i unntakstilstand vil prege oss i lang tid. Framover blir det debatt om «long covid», og hvordan finne tilbake til normalen. Fra barna i barnehagen, som ikke har lært noe annet enn at det er tryggest å holde avstand. Via alle skoleelever og studenter som pandemien har påført mangelfull oppfølging. Til de som har opplevd oppsigelse, eller få utsatt utredning og behandling i sykehusene.

Utfordringene står i kø. Derfor må blikket rettes framover nå som vi endelig kjenner grepet løsne. Tør vi foreslå et klemmepåbud i hjemmet?