Under siste halvdel av 40-tallet og første halvdel av 50-tallet var Kvittingløpet en av vinterens store skibegivenheter i Vestoppland. Blant godt voksne er det sikkert mange som husker dette løpet, mens det blant dagens unge trolig er lite kjent. Kvittingløpet er en del av Vestopplands idretts- og kulturhistorie og er verdt å ta vare på. Denne artikkelen er et bidrag i så henseende.

Det første Kvittingløpet gikk av stabelen vinteren 1941, med Gullerudviken idrettslag og Einastrand idrettslag som arrangører. Etter at Gullerudviken IL og Bleiken skiklubb slo seg sammen og ble Midtre Brandbu ungdoms og idrettslag, var det dette laget – som sammen med Einastrand idrettslag, siden arrangerte Kvittingløpet.

Den snaut 30 kilometer lange løypa mellom lokalene Glitre på Bleiken og Strandvald ved Einavatnet, gikk i vekslende skogsterreng som krevde både kondisjon og gode skiferdigheter.

Kvittingløpet var et ettertraktet løp og samlet løpere fra omtrent hele Østlandet. Det ble skrevet den gang at løpet hadde potensial til å bli et av landets større langrenn. Start og innkomst var lagt til lokalene Glitre på Bleiken og Strandvald ved Einavatnet annet hvert år, med matstasjon på Kutjern.

Langrenn har alltid vært styrke – og kondisjonsidretten framfor noen, så skogsarbeiderne var en sterkt representert yrkesgruppe i langrennssporet. De beste langrennsløperne på den tida kom fra skogbygdene på Østlandet og fra Trøndelagsfylkene.

På 40- og 50-tallet gikk «alle» på ski. Skolevegen, arbeidsvegen og vegen til butikken var ofte ei skiløype, og det var løyper («ski-medder») gjennom skoger, over jorder, langs bygdeveger og husimellom. For mange var skia en del av vinterhabitten på den tida, og vinteren igjennom var det vanlig at det sto ski reist mot husveggen.

For de langrennsinteresserte ved Einastrand og i Brandbu-området, var «Kvittingløps-dagen» en av årets store dager. Med matpakke og kaffekjele i ryggsekken gikk de «mann av huse» for å se på, og det sto tilskuere langt innover i åsen.

Dette var før snøscooterens og løypemaskinens tid, så også den dagen løypa skulle gås opp, var en merkedag. Da gikk en pulje nordover fra Glitre, mens en annen gruppe tok toget fra Bleiken til Kutjern, og så møttes de på Svartdalen. Lignende opplegg var det på Toten-sida; der med tog fra Hågår/Eina til Kutjern. For å få «stav-feste» skiftet de på å gå tre i bredden.

Det var matstasjonen ved pensjonat på Kutjern, og derfra var det telefonforbindelse med målområdet – hvor det også var høyttaleranlegg. På den måten kunne publikum i målområdet følge med på hvordan løperne lå an halvvegs, så der sto folk og trippet i spenning på utviklingen fra Kutjern og inn til mål, enten det var inn til Glitre eller inn til Strandvald.

Det gikk «ryggsekkbuss» mellom start og innkomst, sånn at løperne kunne skifte klær ved målgang, og dermed stille på skiseksa på Glitre henholdsvis Strandvald om kvelden, med premieutdeling og dans.

Kvittingløpet var et forholdsvis stort arrangement og en kan undres hvordan de to lagene – med begrensede muligheter, klarte å mobilisere såpass ressurser og å organisere det hele.

Som nevnt gikk det første Kvittingløpet vinteren 1941, altså som illegalt arrangement. Det har ikke vært mulig å oppdrive mer om det løpet.

Løpet ble tatt opp igjen i 1946, og i en forhåndsomtale av det løpet kan vi sitere fra Oppland Arbeiderblad: «Vi har ringt Johan Stenbråten som er formann i arrangementskomiteen for Kvittingløpet for å høre hvordan forholdene ligger an. Kvittingløpet ble første gang arrangert som illegalt renn i 1941. Det var da mange deltakere og det var med nød og neppe vi slet oss ut av den pinlige situasjonen vi kom opp i da det daværende kretsstyre fikk greie på arrangementet».

Og videre siterer vi: «Til rennet i år er det anmeldt 235 løpere i de forskjellige klasser, fra racere til de mest hardbarka kuffertløpere. Starten foregår fra Strandvald på Einastrand med innkomst på Glitre».

Løpet i 1946 ble vunnet av Erling Beck fra Raufoss, som fulgte opp med å vinne flere ganger og som også vant det siste Kvittingløpet, som gikk i 1956. De andre vinnerne; Hans Dotseth, Gjøvik, Torfinn Staff Eid, Søndre Land, Paul Hvalsbråten, SÅS og Hans Lindkjølen fra BUL, Magne Åbråten, Midtre Brandbu og Odd Haugerud, Nordre Land.

Avisene skrev positivt om Kvittingløpet, som alltid ble vellykket. Kvittingløpet bør få sin velfortjente plass i distriktets idretts- og kulturhistorie.