Huset i Røisli og hendelser i diverse rom

Av
DEL

I huset på plassen Røisli var det fire rom pluss gang og kjeller, - i gangen knagger tel ytterklæer, et speil og et lite køtt under «hønsestægatrappa» opp tel andre etasjen. Der var skomakerversted hass bæstefar. Syster Berit og je måtte liste oss forbi skomakar`n for å komma inn på Blåkammerset, sovarommet vårt. Under skråtaket sto det ei brei seng ved de eine veggen og en liten hard divan ved den andre. Vi «elte, melte» om åkke som skulle ha storsenga som var god å ligge i. Mens vi var små hadde vi hatt bare den eine senga i hoppes, og på strengeste vintar`n var det ofte så kaldt at vi måtte ligge i skje for ikke å fryse.

Tidlig på mårran liste a mor seg inn på rommet, hadde med seg et fange med ved og fyrte opp i ommen, - tok med seg tissepotta med stivfrøsint tiss da a gikk att.

Mang en vintermårra tok vi klæda under armen, flaug ner på kjøkkenet og klædde på oss framafor svartommen som sto glødende varm nesten døgnet rundt. En gong var vi ikke bare frøsine, men hadde gråten i hærsen på grunn ta utslett på henda, låra og magan. Seinere den dagen var vi hos Dr. Rækstad som sjokkerte a mor da han sa: - Unga dine har SKABB dom Oline!

På kvæld`n gjennomgikk vi en slags «renselsesfæst»på kjøkkenet, måtte fyst sitta en halv time med glinsende sølvgrå salve over hele skrotten, - etter den prøvelsen, var det kroppsvask i ei balje med vart vatn og B - såpe. Seinere på kvæld`n liste syster Berit og je oss ner trappa og fekk se dei nakjinne foreldra våre med den usæle sølvsalva over hele skrotten. Vi skratte så vi nesten tisse på oss oppattover «hønsestægan» tel Blåkammerset.

På tiårsdagen min i 1944 kom tre ta venna mine inn på kjøkkenet, åpne sækka sine og la gaver på det bordet. - Gratulerer med dagen, sa dom mens je spent reiv ta papiret. En kilo med hvitt, fint hveitemjøl frå Prestkvennsjinten og seks egg, pent innpakke i silkepapir, frå a Veslepip! Je var glad for gava je, det betydde ei kake, eller gode vafler, no en måtte se langt etter i krigsåra.

En gong var je der da to suline karer sætte ryggsækka sine på bordet og tok ut påsar med mjøl og erter. Han far fant fram rasjoneringskorta sine, klypte ta brennevinsmerka og ga dom tel gardsgutta frå storgard`n på Høgda. A mor lurte på åssen dei kara hadde fått tak i matvaren, - hadde dom kænskje støli dom frå bonden? Men han far svara at det skulle ikke hu bry seg med. - En må finne seg i litt ta hvert nå i krigstider, sa han.

En æfta da je kom busenes inn på kjøkkenet, satt `n far på en taburett med en støvel på og en ved sida ta seg. Han vart såå forskrekke da `n såg meg. Han tok et slags skriv ut tor hosoa, non tynne, gråaktige sider med ord på. – Du må ikke fortælja non om detta, sa `n. – Men å er det? spørte je. - Det er en illlegal avis, en ulovlig avis, - hvis tyskera får væta at je har no sånt, kan je bli arrestert og sendt tel Grini. Je fortælte ingen, var sååå redd for at den snille far min skulle bli ti`n ta dei fæle tyskera!

Midt på kjøkkengolvet var kjellerlemmen. For å åpne den, måtte vi fløtte på bordet og stola.

I et dikt har je beskrivi åssen kjellertrappa og kjellar`n såg ut:

Å vart det ta kjellerlemmen og den bratte trappa ner tel steingolvet der musefella sto,

Å vart det ta potetbingen og hyllen med syltetøy på Norgesglass, og saftflasken med rau lakk kork, snittebønner i lerkrukker og gulerøtter i sand og angen ta jord og stein?

Syster Berit var livredd mus. Hu høldt att aua hvis a mor gikk ner i kjellar`n for fjerne museliket som hadde fått den stygge ståltråden over nakken. Hvis ei mus hadde forvirre seg opp tel kjøkkenet og fòr over golvet, skreik a og hoppe opp på en taburett tel musa hadde fønni att musehølet sitt.

Mor mi var jøtt stolt ta et framskåp som sto i kjøkkenet. Det hadde ei rosemåli dør og et fint maleri øverst. Enda stoltere var a ta det grønne serviset med gullkanter og ei svane i midten, som var inni, - hadde kjøpt det mens a var hushjelp hos den fine Munthefamilien i Oslo

Gardjinten frå Røysum syntes dei asjetta og koppa som hørte med var sååå fine.

Da vi hadde speidermøte i stuekammerset, kom a mor inn med brødskiver på det store grønne fatet. A Johanne fortælte meg seinere at a støtt glede seg tel speidermøter i Røisli, for der fekk a loff med eggerøre, en sjeldenhet heme på Røysum.

Stua var mot nord, hadde glas ved tre vegger og ei dør tel gangen. Det var så vidt plass tel to sovadivaner, ei lita lenestolgruppe og et spisebord som vart brukt ved «festlige anledninger». Je husser best konfirmasjonsmæddan tel ære for meg, 3. oktober 1948.

På bordet var det tente lys og blomster, «Viola Carnutta» frå hagan hennes tante Gunvor, vakre blålilla blomsterfjes, på den hvite duken. For en stas, taler og.

Han far, rørt og alvorlig, kom med non vælvalgte ord. Og så sangen han hadde skrivi.


Melodi: Nede på Youngstorvets basar.

(Her er non ta versa:)

Gratulerer konfirmant!

med de årene som svant,

gratulerer med den dagen

som blir feiret!

Og et ønske alle har,

Og da særlig mor og far,

Må i framtid alle vansker

bli beseiret!

Vi er alle enig om

Alle som i dag hit kom.

At som menn`ske Gerd,

hun settes helt i teten!

Aldri gretten, sur og tverr,

Lik mot alle og enhver,

I det hele tatt av beste kvaliteten!

Det er derfor på sin plass,

At vi hever våre glass,

Og med ønske om at du må

lenge leve!



Artikkeltags