– Det er det som er det meningsløse i situasjonen. De valgte å invadere Ukraina. De verste spådommene slo til, sa hun (Ap) til pressen torsdag ettermiddag da hun kommenterte saken utenfor Utenriksdepartementet.
Hun hadde da formidlet til den russiske ambassadøren Teimuraz Otarovisj Ramisjvilij at Russland bærer det hele og fulle ansvar for invasjonen av Ukraina.
Utenriksministeren kunne ikke si noe om ambassadørens reaksjon på budskapet.
– Det var ingen samtale. Jeg formidlet det norske budskapet om at de må trekke seg tilbake, så forlot jeg rommet. Han mottok budskapet, men det hadde ikke noen hensikt å fortsette en samtale med han, sa hun.
Ingen egne sanksjoner nå
Dette er ikke tiden for dialog med den russiske ambassadøren, la Huitfeldt til.
– Han representerer Putin, og det er Putin som må ta avgjørelsen om å trekke soldatene ut av Ukraina.
Dette er ingen umiddelbare planer om å utvise ambassadøren, ifølge Huitfeldt. På spørsmål om Norge vil innføre egne sanksjoner mot Russland, svarte Huitfeldt:
– Det viktigste Norge kan gjøre i en slik krise, er å alliere seg med andre land slik at beskjeden blir forstått. Det er det som er den norske tradisjonen, og den vil vi følge opp også her.
Lite håp
Hun kaller angrepet meningsløst. Håpet ikke stort, sa Huitfeldt
– Håp i dag er vanskelig å se for seg, men vi holder alle diplomatiske muligheter åpne hele tiden, sa hun.
Russland har tidligere formidlet at de ikke hadde noen intensjon om å invadere Ukraina, påpekte Huitfeldt.
– Jeg sa til ham at det viste seg å være en løgn. Norge og Russland har levd i fred i mer enn 100 år. Dette meningsløse angrepet er ikke i det russiske folks interesse, sa Huitfeldt.
Putin har løyet til en hel verden og til det ukrainske folket, sa hun.
– Han sa at det var en militærøvelse, at de ville trekke seg tilbake, og han gjorde narr av vestlige ledere som sa at dette ville skje, sa Huitfeldt.
Utenriksministeren sier at det er for tidlig å si hvordan invasjonen vil påvirke det bilaterale forholdet mellom Norge og Russland.
Dette ledet opp til Russlands angrep
10. november 2021: Amerikanske myndigheter melder om uvanlig russisk styrkeforflytning nær grensen til Øst-Ukraina. Nato advarer Moskva mot aggressive handlinger.
28. november: Ukrainske myndigheter hevder Russland har utplassert 92.000 soldater i grenseområdet og planlegger en offensiv mot Ukraina i slutten av januar eller begynnelsen av februar.
1. desember: Russiske myndigheter avviser at de planlegger en offensiv mot Ukraina og anklager ukrainerne for styrkeoppbygging iØst-Ukraina. Russland krever samtidig garantier for at Ukraina aldri blir medlem av Nato.
7. desember: USAs president Joe Biden Russlands og president Vladimir Putin har digitalt toppmøte. Putin gjentar kravet om garantier mot en østlig utvidelse av Nato. Biden truer Putin med strenge økonomiske sanksjoner og andre tiltak dersom Russland invaderer Ukraina.
16. desember: EU og Nato advarer om massive strategiske konsekvenser dersom det kommer et angrep på Ukrainas territorielle integritet.
17. desember: Russland krever at Nato avslutter all militær aktivitet i Ukraina og vil ha begrensninger på USA og Natos innflytelse i tidligere sovjetstater.
10. januar 2022: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier alliansen holder døren åpen for Ukraina og at Nato aldri vil kompromisse når det gjelder å holde døren åpen for nye medlemsland.
17. januar: Russiske styrker begynner å ankomme Hviterussland for å delta i en militærøvelse som Russland sier har som mål å «hindre ekstern aggresjon».
20. januar: Det russiske forsvaret kunngjør at de skal holde store marineøvelse i Middelhavet, Stillehavet, Arktis og det nordøstlige Atlanterhavet.
21. januar: USA varsler en stor Nato-øvelse i Middelhavet.
21. januar: Nato-landene Estland, Latvia og Litauen sender panservern- og luftvernsraketter til Ukraina. Samtidig krever Russland at Nato-styrker trekkes ut av Romania og Bulgaria.
24. januar: USA og Storbritannia henter hjem ansatte og deres familier ved sine ambassader i Kyiv. Samtidig trapper Nato opp tilstedeværelsen i Øst-Europa.
25. januar: Russiske styrker sør i landet og på Krim-halvøya starter militærøvelser med 6.000 soldater og minst 60 jagerfly.
26. januar: USA avviser å stenge døren for ukrainsk Nato-medlemskap, og Nato kaller mange av Russlands sikkerhetskrav uakseptable eller urealistiske.
28. januar: President Vladimir Putin sier i et telefonmøte med Frankrikes president Emmanuel Macron at Vesten ignorerer Russlands bekymringer for Natos utvidelse østover og alliansens utplassering av våpensystemer nær Russlands grenser.
29. januar: En rekke Nato-land sier de vil sende flere soldater for å styrke Natos østflanke.
30. januar: Natos generalsekretær Jens Stoltenberg sier at Nato ikke har planer om å sende stridsstyrker til Ukraina dersom Russland skulle invadere landet.
1. februar: President Vladimir Putin sier han håper på en løsning på konflikten, men anklager samtidig USA for å bruke Ukraina som et redskap mot Russland.
2. februar: USA sender ytterligere 3.000 soldater for å styrke Natos tilstedeværelse i Øst-Europa. Russland kaller det et destruktivt skritt og ber USA slutte å piske opp stemningen.
7. februar: Frankrikes president Emmanuel Macron innleder et skytteldiplomati og reiser først til Moskva og deretter Kyiv og Berlin i et forsøk på å avverge krig.
10. februar: Russland og Hviterussland starter en ti dager lang militærøvelser. USA kaller militærøvelsen en opptrapping av konflikten. Nato-sjef Jens Stoltenberg sier at Russlands militære oppbygging har nådd et farlig øyeblikk for europeisk sikkerhet.
11. februar: Norge og en rekke andre land ber sine borgere om å dra fra Ukraina.
12. februar: President Joe Biden og president Vladimir Putin har et timelangt telefonmøte. Samtalen ender resultatløst. Dagen etter har Biden en telefonsamtale med Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj som får forsikringer om amerikansk støtte.
15. februar: Det russiske forsvarsdepartementet sier de har begynt å flytte styrker bort fra grenseområdet mot Ukraina. Men Nato og USA sier at de ikke ser noen tegn til dette.
15. februar: Flere departement og banker i Ukraina rammes av et dataangrep. Ukrainske myndigheter hevder Russland står bak. Kreml avviser å ha noe med det å gjøre.
15. februar: Dumaen ber Putin om å anerkjenne utbryterregionene Donetsk og Luhansk som uavhengige stater.
16. februar: Samme dag som Natos forsvarsministermøte starter, sier Russland at militærøvelsen på Krim-halvøya er avsluttet og at styrker trekkes tilbake. Nato sier de ikke ser noen bevis for dette.
17. februar: Russiske medier melder at Ukraina har angrepet prorussiske separatister. Det avviser myndighetene i Kyiv. Stoltenberg sier at han frykter at Russland iscenesetter påskudd for å invadere Ukraina. Samtidig sier den ukrainske presidenten Zelenskyj at det er liten sjanse for at Ukraina blir med i Nato.
18. februar: Separatistlederne i utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk varsler masseevakuering av sivile. Samtidig sier en amerikansk diplomat at Russland har utplasser mellom 169.000 og 190.000 soldater i grenseområdene mot Ukraina, på Krim-halvøya og i Hviterussland.
19. februar: Separatistlederne i utbryterregionene Donetsk og Luhansk i det østlige Ukraina beordrer mobilisering av militære styrker. Samtidig melder Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om over 1.500 brudd på våpenhvilen i de to regionene i løpet det siste døgnet.
20. februar: Russland kunngjør at de russiske styrkene som har deltatt i en militærøvelse i Hviterussland, ikke trekkes tilbake men blir værende der på ubestemt tid.
20. februar: President Emmanuel Macron og president Vladimir Putin snakker sammen på telefon og blir enige om å fortsette forsøket på å få til en politisk løsning på krisen.
21. februar: Russland anerkjenner utbryterrepublikkene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige stater.
23. februar: Separatislederne i Donetsk og Luhans ber om russisk militærhjelp.
24. februar: Russland angriper militære mål over hele Ukraina og sender bakkestyrker inn i landet.
Kilde: NTB