Gå til sidens hovedinnhold

Høyre-kvinner bør tenke over konsekvensen av rusreformen en gang til

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I OA 22. oktober ønsker Høyre-kvinnene Hanne Alstrup Velure og Gjertrud Nordal rusreformen, altså avkriminalisering, velkommen.

At kroppsfokus er uheldig, er vi enige om. Forfengelighetsindustrien er dessuten en enormt profitabel virksomhet mer til skade enn nytte, akkurat som rusmarkedet er det.

Saken er vel at omtrent alle, meg inkludert, er enige om at de lidende rusavhengige skal ha god hjelp. Samtidig er veldig mange opptatt av at utbredelsen av bruk og nyrekruttering til rusmiljøene må motarbeides. Å bekjempe rusbruk er god sosial og samfunnsmedisinsk strategi. Viktigheten av dette tar ikke reformforslaget tilstrekkelig hensyn til, noe mange høringsinstanser også påpeker.

Sammenhengen mellom totalt ruskonsum og skadeomfang er grundig forskningsmessig belagt. Mitt hovedpoeng er at en restriktiv rusmiddelpolitikk også er en solidarisk rusmiddelpolitikk. De rusgiftpolitiske liberalerne, som er for alle friheter som øker rusmiddelbruk og argumenterer ut fra individets frihet til å velge, ser bort fra det samfunnsmessige perspektivet og de politiske konsekvensene.

Det er vår plikt å iverksette tiltak for å hindre at våre mange sårbare ungdommer ender opp i rusmisbruk og avhengighet.

I et slikt perspektiv blir en restriktiv alkohol- og narkotikapolitikk det eneste rette, samtidig som forholda må legges best mulig til rette for at de lidende rusmisbrukerne får en best mulig sjanse til å komme seg ut av avhengighetens svøpe. Friheten kan aldri komme ut av bedøvende passivitet.

Å motta hjelp for rusproblemer er en frivillig sak, men straffereaksjoner er en motivasjonsfaktor som forsvinner med reformen.

Rusutvalget og Høyre-kvinnene her vil fjerne et av de begrensende virkemidlene, straff, som reaksjon for rusbruk og besittelse av betydelige mengder narkotika, og dermed senke terskelen og bidra til å normalisere narkotikabruk. Heller ikke ønsker de bruk av sivilrettslige sanksjoner, slik det gjøres i Portugal.

Rusutvalget mener at det ikke er forskningsmessig belegg for å hevde at straff er et begrensende virkemiddel, og at straff derfor ikke kan benyttes, da det påfører rusbrukeren urimelige ubehagelige konsekvenser. Dette blir i debatten retorisk taktikk, og motbeviser ikke at straff virker normdannende, noe som er allment akseptert at det gjør, og derfor blir anvendt for å begrense ulike lovbrudd.

Rusreformutvalget tilsidesetter i sitt forslag det samfunnsmedisinske og solidariske perspektivet, og konsentrerer seg om det individuelle ubehaget som straff eller eventuelt sivilrettslige konsekvenser gir, og som de ønsker fjernet.

Dersom rusutvalgets forslag blir stående, går vi en usolidarisk og usikker fremtid i møte på rusfeltet. Det er grunn til å frykte at flere vil begynne og færre vil kunne hjelpes. Et nytt og større marked vil åpne seg når oppbevaring og bruk av narkotika ikke lenger vil være straffbart.

Vi trenger i dag en helt annen rusreform med fokus på forebygging, bruk av begrensende sanksjonsformer, og bedre hjelpetiltak.

Kommentarer til denne saken