Gå til sidens hovedinnhold

Hovedsykehus – hvor mye må ofres?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kan en etterlyse sannheten uten å bli beskyldt for å komme med konspirasjonsteorier? Vi er nå inne i en «splitt-og-hersk-periode» fordi Helse Sør-Øst (HSØ), med endret målbilde og en mangelfull, skeiv og feilaktig samfunnsanalyse har plassert hovedsykehuset (heretter HS) nær Hamar. Mange spør om målet hele tida har vært Hamar, og at HSØ ikke har spilt med åpne kort, men har ventet på et hovedsykehus-ja. Da ble det «over natta» et 3-sykehus-målbilde hos HSØ, med et redusert HS.

Hvem har gitt sin tilslutning til hovedsykehus (heretter HS) ved Mjøsbrua? Prosessen synes forutbestemt og lite troverdig. Hva med brukerne? Hva med legene? Hva med psykiatrien? Det var kanskje en skjør politisk enighet, men hadde ordførerne spurt dem de er til for? Det tviles.

Hadde brukerrepresentanten, som ga sin støtte til nytt målbilde, brukerne i ryggen den 11. desember i fjor? Brukerne skal være en «demokratisk røst» til HF-enes styrer. Jeg refererer til et innlegg av en som har sittet i brukerutvalget tidligere, den gang oppnevnt av administrasjonen i SI. Hun sier: «Medlemmene i de fleste organisasjonene er nok ikke forespurt om hva de mener, langt mindre vært med på en diskusjon om temaet, - en avstemning.» Medlemmene i Fylkeskommunens eldreråd (innlegg i GD) støtter dette.

Hva med legene i fylket? Bare 1/3 av legene i Oppland støtter HS, sier en representant i styret i Oppland legeforening. Grunnen er at de fleste av pasientene, cirka 80 prosent, behandles innenfor indremedisin – ortopedi. Halvparten av legene i Hedmark ønsker ikke samling. Onkologene er interessert i samling, men det er altså ikke samstemthet hos legene om at samling er bra. Psykiatrien har nærmest gått «under radaren», men der er det en bred faglig enighet om at de ikke ønsker samlokalisering. Kolleger på Kalnes bekrefter at dette ikke er godt for pasientene.

Påstanden om pasienter som «blir kjørt rundt» er mye brukt mye i argumentasjonen for HS. Tillitsvalgt Arne Magnus Krokeide (Gjøvik sykehus) sier dette ikke er noe stort problem. De aller fleste blir behandlet ferdig dit de kommer. Vi har robuste sykehus. Blir det så mye annerledes med HSØ sin 3-sykehusmodell? Vi vil ikke få et HS som kan erstatte Oslo. Der vil alltid den beste ekspertisen være.

En del politikere – og befolkningen generelt, slåss for akuttberedskap, det vil si sjansen til å overleve ved akutt sykdom. Jeg mener verken bedre veier, bedre ambulanseberedskap eller bedre teknologi kan oppveie for nedleggelsen av akuttsykehusene. Selvsagt handler det også om «overlevelse» for distriktene som mister sitt sykehus.

Kommunenes/fastlegenes situasjon. Vil et HS lette situasjonen for fastlegene?

Det pågår nedbygging av en høyst nødvendig sykehuskapasitet. Den må stoppes! Sammenhengen mellom overfylte sykehus og alvorlige komplikasjoner, er godt dokumentert. Nye sykehus er overfylt fra dag 1. Et oppslag i VG viste at 1560 personer over 75 år ble sendt hjem mellom klokka 22 og 07. 400 av dem var over 90 år.

Ny sykehusstruktur: Det planlegges med 20 prosent færre innleggelser. Kommunene og fastlegene (og ikke minst, pasientene) får regninga når det kalkuleres med fortsatt nedtak i senger og fagpersoner, både i psykiatri og somatikk. Norge ligger allerede lavt i liggetid, og det er en smertegrense. Nye sykehus bygges for trange og for små i en overdreven tro på at folk ikke trenger innleggelser, og at de kan forsere medisinsk utvikling.

Kommunene får «underveis» stadig større oppgaver, i forbindelse med statlig nedtrapping/nedskjæringer, og skal ta imot pasienter som stadig blir tidligere «utskrivningsklare». Dette overser «brukerrepresentanten» dessverre. (Del 2 kommer)

Kommentarer til denne saken