Gå til sidens hovedinnhold

«Hovedsjukehus» i Innlandet – ei EU-tilpasning?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Sjukehusbyråkratenes kongstanke om et nytt hovedsjukehus vil få katastrofale følger for Innlandet – hvis den blir realisert! Men det vises ikke på redaksjonelt nivå i pressa – bare som debattinnlegg fra engasjerte lesere.

Lokaliseringskonflikten – Moelv kontra Brumunddal – har dessverre ført til djupe splittelser i innlandsbefolkningen, enda lokaliseringa er av underordnet betydning. Debatten om plassering av «hovedsykehuset» tåkelegger det som virkelig betyr noe, nemlig at et «hovedsykehus» aldri kan erstatte de sjukehusa som byråkratene vil avvikle – uansett hvor det måtte bli plassert.

De som har ansvar for innlandsbefolkningens helse, går inn for å legge ned sjukehus og drastisk redusere antallet sengeplasser! Hvorfor blir ikke dette problematisert i pressa?

Rødt Vestre Toten forsvarer den eksisterende sjukehusstrukturen med sju enheter fordelt over de tettest befolkede områdene i regionen. Innlandet har ikke et sjukehus å miste – ikke en eneste sengeplass!

Blant de sju eksisterende sjukehusa er det også to velfungerende psykiatriske sjukehus som ligger i naturskjønne omgivelser – et på hver side av Mjøsa. Går det virkelig an å akseptere byråkratenes strategi for å innlemme psykiatri-pasientene i et nytt somatisk sjukehus «ved Mjøsbrua»!? Rødt Vestre Toten tillater seg å stille spørsmålet som pressa holder tett om: Hva er det egentlig som skjer?!

Her er Rødts syn på saken: Helsebyråkratene lever ikke i et vakuum. Vi trur ikke at de er så utafor som det kan se ut. Byråkratene har sjølsagt forpliktet seg til den såkalte «foretaksmodellen» og lar seg styre av den. Det var Arbeiderpartiet, med høyrekreftenes velvillige hjelp, som i sin tid la landets helsevesen i denne tvangstrøya. Nå ryktes det at AP-leder Gahr-Støre er i tenkeboksen for å reflektere over foretaksmodellen.

Tradisjonelt har sjukehusa her i landet vært forvaltet av demokratiske organer, som har bevilget pengene til drifta. Men med EØS-medlemskapet i ryggen ble den EU-entusiastiske AP-ledelsen opptatt av å omdefinere sjukehus til forretning. Hvorfor skriver ikke pressa om dette og avslører foretaksmodellen som et knep for å tilpasse landet til EU og EU-idealet om de «fire friheter»?

Etter foretaksmodellen skal helsetjenestene bli til varer som kan omsettes «fritt» på markedet. Uunnværlige-, men absolutt ikke «lønnsomme» bedrifter, for eksempel sjukehus, er avhengige av statlige overføringer, men nå skal de driftes kommersielt og konkurrere på markedet, som om de var en butikk, eller en industribedrift.

Med foretaksmodellen framstår noen diagnoser som mer profitable enn andre og enkelte sjukehus utmerker seg som bedre butikk enn andre. Hvorfor spør ikke redaktøren om det er slik vi vil ha det? Det er faktisk pressas rolle i et demokrati som vårt.

Nå, foran valget, gjenstår det å se om Jonas Gahr-Støre blir presset til å ta avstand fra foretaksmodellen for å tekkes velgerne. Lett blir det ikke, for AP-toppen er fullstendig klar over at det i så fall ville bety en tilbakegang for EU-tilpassinga.

Kommentarer til denne saken