Stein Sneve skriver under overskriften «Norge til Hormuz» i OA 2. august. Det er prisverdig at slike saker kommenteres i avisen. Det er generelt lite fokus på internasjonale saker i norske media. Det er konsensus som rår, og det er spesielt lite debatt om utenrikspolitikken.

Som et lite land, er Norge er tjent med at havretten følges. Vi har også gode erfaringer med at konflikter kan løses gjennom forhandlinger. Norge kom til enighet med Russland om delelinja i Barentshavet. På den annen side reagerte vi ikke da Israelske soldater kapret den norske «Ship to Gaza» båten i internasjonalt farvann utenfor Egypt. Storbritannia har kapret et Iransk skip i Gibraltarstredet, og Iran har svart gjennom å ta et Britisk skip i Hormuzstredet. Det er også episoder som ingen vedstår seg å stå bak.

Brudd på avtaler bør påklages. Sanksjoner mot et land kan bare vedtas med kvalifisert flertall av FNs sikkerhetsråd. Uten slikt flertall er det ikke grunnlag for sanksjoner. Det store problemet nå, er at USA har en president som stadig bryter eller sier opp internasjonale avtaler.

Det finnes ikke noe internasjonalt farvann i Hormuzstredet. For å gå gjennom sundet, må skip passere gjennom territorialfarvannet til Iran og Oman. Det foreligger en avtale om gjennomgangspassasje i tråd med havrettstraktaten. Sundet er bare 54 km bredt, og er derfor lett å stenge. Norge bør advare mot militære tiltak, og ellers bruke de juridiske og diplomatiske virkemidler som følger av havretten.