Gå til sidens hovedinnhold

Honnør til Gjøvik bibliotek

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Noen kalde novemberdager for 79 år sida, i dagene før den skjebnesvangre 26. november 1942, «utgikk det budskap», ikke fra keiser Augustus, men fra ledelsen i Statspolitiet i Oslo, til 137 menn i politistyrken, om at de måtte stille på jobb klokka 05.30, 26. november 1942 for å gjennomføre et spesielt oppdrag.

I løpet av denne dagen for 79 år sida var oppdraget gjennomført: Over 500 nordmenn «trygt» om bord i skipet Donau var på vei til døden i Auschwitz. Av disse var den norske familien Jaffe, gjøvikensere med adresse Christian Michelsens gate 42 på Tongjordet.

Les også

Familien Jaffe ble tilintetgjort i Auschwitz. Alt de eide skulle tilintetgjøres på Gjøvik

Jeg går ut fra at dette er noe av bakgrunnen for det prisverdige tiltaket Gjøvik bibliotek står for, når de inviterer professor Irene Levin og førsteamanuensis Madelen Brovold til temakveld om framstillinger av Holocaust i dagens litteratur og i litteraturen tidligere.

Så vidt jeg vet er det spørsmål om hvem som har fyldig nok kunnskap og erfaring til å begi seg inn i det sårbare og vanskelige feltet å skrive om norske jøders historier spesielt, og om jødiske tragedier og jødehat.

Tausheten som har vært omkring de norske jødene er heldigvis i ferd med å krakelere, vi begynner å få langt mer virkelighetsnære bilder. Herman Sachnowitz bok Det angår også deg (Cappelen 1976) om en norsk jødisk gutt som hadde overlevd Holocaust, åpnet øynene for mange av oss. Den boka er blitt en hjørnestein. Mange tenker kanskje at det var livet før – og etter – å ha lest boka.

I våre dager kan en se en tendens til at «jødiske historier» synes å være gode salgsvarer for forlagene. Simon Strangers bok om svigerfamilien hans, en norsk jødisk familie, som etter 2. verdenskrig flyttet inn i Henry Oliver Rinnans hus, var en god historie. Boka ble populær og fikk Bokhandlernes Pris for noen år siden. Var det en spekulativ utgivelse? Antakeligvis ikke, for mange ga den et visst innsyn bak tausheten.

Men etter min erfaring er det en tendens i forlagsbransjen til å gi ut «gode historier» om Holocaust, der ektheten, autentisiteten, de grusomme sannhetene om Holocaust – som for eksempel Sachnowitzes bok gjennomsyres av. Det er lysår mellom Det angår også deg og «de gode historiene» om Holocaust, lettselgelige og grunne som de er.

Likevel kan ikke hvilken som helst forfatter skrive om jøder? eller indianere og oslofolk for den saks skyld?

Det er vel svar på dette spørsmålet temakvelden på biblioteket vil forsøke å sirkel inn.

Jeg sier rett og slett hurra for at Gjøvik Bibliotek arrangerer denne litteraturkvelden akkurat nå, 25. november, dagen før det er 79 år siden den første transporten av norske statsborgere ble sendt til Auschwitz.

Deres forbrytelse var at de hadde jødiske røtter.

Kommentarer til denne saken