I sommer har flere og flere blitt vaksinert mot covid-19. Og vi er alle glade for å se at hverdagen går mot noe vi kan kjenne igjen fra før mars 2020. Men har vi glemt en ting?

Barna er ikke vaksinert! Barna mine er ikke vaksinert. Og vi vet ikke hvordan covid-19 kan påvirke dem.

For det er en ting jeg opplever har endret seg i sommer; køkultur. En meters avstand er kastet over skulderen, og feires med en kortere intimgrense enn jeg trodde var nordmenn forunt.

For et par uker siden sto jeg i kø på en gjestegård. Sammen med mannen min, datter på 3 år og ei på to måneder, sto vi med god avstand til familien foran oss, og ble pustet i nakken. Paret bak oss var i 50-årene, og sto så nære at jakkene våre rørte hverandre. Jeg snakket med mannen min om at det virket som om «enmeteren var glemt» i håp om at paret bak skulle ta et hint.

På et tidspunkt gikk jeg ved siden av barnevognen vår for å hjelpe treåringen. I det jeg snur meg og skal gå tilbake til håndtaket av vognen, er den plassen blitt opptatt. Paret bak sto nå inntil barnevognen. Jeg ble lettere forfjamset og sto en stund ved siden av vognen og kikket på de før jeg klarte å spørre om de ikke kunne holde litt avstand. Paret på sin side så overrasket ut, men unnskyldte seg og tok to skritt tilbake, slik at jeg fikk plass ved vognen og jakkene våre kunne fortsette å møtes.

De siste ukene har jeg sagt en setning ofte «Kan du holde litt avstand, takk». Og tilbake får jeg blikk som sier meg at jeg er hun «vanskelige». Flere av gangene får jeg ikke engang svar. Men jeg fortsetter å si det, fordi noen svarer flaue «beklager, vi glemmer oss».

Kjære alle dere som har glemt avstanden vi har holdt i køen; jeg forstår at dere har savnet normalen. Men husk to ting.

1. Barna er ikke vaksinert.

2. Det blir ikke raskere din tur.