Hjortevilt må skrantesjekkes

SKRANTESJEKK: Flere kommuner må i år sjekke elg og hjort for skrantesjuke i jakta.

SKRANTESJEKK: Flere kommuner må i år sjekke elg og hjort for skrantesjuke i jakta. Foto:

Miljødepartementet har kommet med pålegg om at flere kommuner må teste alt hjortevilt for skrantesjuke, deriblant Gjøvik, Østre Toten og Nordre Land.

DEL

Pålegget innebærer at alle felte elg og hjort som er 2 år eller eldre testes for skrantesjuke i de utvalgte kommunene, samt at alt fallvilt skal sjekkes.

Skrantesjuke kan påvises i prøver fra hjernen eller lymfeknuter, og krever tilgang til døde dyr og relativt ferske prøver. Tilgangen til døde hjortevilt, og muligheten til å ta ut hjerneprøver, er derfor størst i forbindelse med jakt.

Følgende kommuner i vårt distrikt blir i år nødt til å skrantesjekke dyr under jakten som starter til høsten: Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Vang, Vestre Slidre, Gran, Nordre Land, Østre Toten og Gjøvik.

Skal ikke spises

Dersom det blir påvist skrantesjuke, skal ikke kjøttet fra et sykt dyr havne på tallerkenen, selv om det til nå ikke er påvist smitte til mennesker.

Hjorteviltportalen, som driftes av Norsk institutt for naturforskning (NINA) på oppdrag fra Miljødirektoratet, skriver følgende om faren for smitte:

«Sykdommen har eksistert lenge i USA og har aldri blitt påvist hos mennesker. De vitenskapelige vurderingene som har blitt gjort sier at det er svært liten risiko for at mennesker skal bli smittet. Allikevel så har vi en føre-var holdning, kjøtt fra syke dyr skal ikke spises.

Det er viktig å poengtere at CWD er en annen sjukdom enn BSE (kugalskap) som kan smitte til menneske. Mattryggheten i Norge blir ivaretatt av Mattilsynet, og det regelverket de håndhever.»

Skrantesjuke

Hva er skrantesjuke?

  • Skrantesjuke (Chronic waste disease/CWD) er en smittsom sykdom som kan ramme hjortedyr som elg, hjort, rådyr og rein. Sykdommen har tidligere bare forekommet i USA, Canada og Sør-Korea. Symptomer er blant annet avmagring og unormal oppførsel. Sykdommen er alltid dødelig for dyrene.
  • CWD hører til en gruppe smittsomme sykdommer kjent som overførbare spongiforme encefalopatier (Transmissible Spongiform Encephalopathies – TSE). Det finnes ulike typer av TSE-sykdom som rammer ulike dyrearter, blant annet skrapesjuke (scrapie) hos sau og geit, BSE (kugalskap) hos storfe og CWD hos hjortedyr.
  • Hjernen til hjortedyr som er rammet av CWD degenerer og hjernevevet får et karakteristisk svampaktig (spongy) utseende når en ser på det i mikroskopet. Sykdommen gir avmagring, unormal oppførsel, ukoordinerte bevegelser, tap av kroppsfunksjoner og død.

Hva er årsaken til CWD?

  • Smittestoffet er et protein som kalles prionprotein. Generelt kan proteiner ha ulik form (struktur) på grunn av ulik folding av aminosyrekjedene som de er bygd opp av. Prionprotein med normal form finnes normalt i hjernen hos alle dyr. Smittestoffet ved prionsykdommer er prionprotein med en syk (unormal) form. Når et dyr blir smittet med den syke formen, påvirker dette normale prionprotein hos det smittede dyret til å endre form til den syke formen. Den syke formen av prionproteinet lar seg ikke bryte ned av kroppens enzymer, og hoper seg opp (akkumulerer) i hjernen og dette er trolig med på å ødelegge hjernevevet. Den syke formen av CWD prionprotein kan smitte videre til andre dyr ved at det blir skilt ut i spytt, urin og avføring.

Hvilke dyrearter er rammet av CWD?

  • I Nord-Amerika er det fire arter innen hjortefamilien som er naturlig mottakelig for CWD: nordamerikansk kronhjort, såkalt «elk», (Cervus elaphus nelsoni), mulhjort (Odocoileus hemionus), hvithalehjort (Odocoileus virginianus) og nordamerikansk elg (Alces alces shirasi). CWD ble i 2016 påvist på villrein (Rangifer tarandus tarandus) og elg (Alces alces) i Norge.
  • Påvisningen av CWD på en villrein i Nordfjella er den første påvisningen av naturlig sjukdom på rein i verden. De tre norske tilfellene på henholdsvis villrein og elg, er de første påvisningene av denne sykdommen hos hjortedyr i Europa.

Hvordan smitter skrantesjuke?

  • Skrantesjuke kan smitte gjennom direkte kontakt mellom syke og friske hjortedyr, eller indirekte ved at dyr kommer i kontakt med smittestoffet i miljøet. Smittestoffet er blant annet påvist i spytt, urin og avføring fra dyr som er smitta.

Kilde: www.hjortevilt.no

Artikkeltags