Min mor bodde på Labo fra åpningen i januar 2020 og til hun døde i april i 2022. Jeg skriver dette innlegget av to grunner,- for å uttrykke min takknemlighet, men også for å være en motstemme til, slik jeg har forstått det, mye kritikk av Labo og eldreomsorgen forøvrig. Jeg ønsker ikke med dette å underkjenne andre pårørendes opplevelse, jeg vil bare fortelle hvordan jeg opplevde at mor og jeg som pårørende ble møtt.

Det var smertefullt og sorgtungt for mor å måtte flytte hjemmefra, noe vi som pårørende kjente på kroppen. Da var det godt at hun etterhvert fikk komme til et splitter nytt, vakkert og funksjonelt Labo. Det var en stor trøst at rominndelingen var slik at personalet og andre beboere var nær henne, bare noen meter unna hennes rom.

Treverk og skinndetaljer myket opp rommet og kanskje viktigst av alt; det var godt og varmt. Det hadde vært ønskelig fra vår side å fylle rommet med møbler og ting hun kjente hjemmefra, men vi lærte etterhvert at tepper og for mange ting ville utgjøre en fare for at hun skulle falle.

Det som betydde aller mest var å bli møtt med personalets varme og oppmerksomhet. Labo er sertifisert som Livsgledehjem. For mors del betydde det blant annet at personalet hadde satt av tid hver uke til å snakke med henne om hennes interesse for hagearbeid, hjemmets sysler og om hennes kristne tro.

Det var godt å komme på besøk til Labo. Jeg opplevde alltid å bli tatt imot vennlig og med tilbud om kaffe og kake.

Så kom Koronatiden. Det overordnede hensynet var å beskytte de gamle mot smitte, en krevende oppgave som ledelsen og personalet tok på største alvor. Siden jeg bor i Oslo, kunne jeg i lange perioder ikke få treffe henne. Da var det godt å kunne kommunisere og få informasjon via Kura, en kommunikasjonsløsning på nett for omsorgstjenester. Der fikk jeg innblikk i mors dag via bilder og meldinger, og kunne sende hilsener til henne. Ukens meny ble lagt ut og viste meg hvor godt kjøkkenet ivaretok de gamles behov for velsmakende og appetittvekkende mat.

Vi er takknemlige for at mors siste levedager ble fredelige. Og mye takket være et nøye gjennomtenkt opplegg for lindrende behandling. Jeg var hos henne noen netter i denne tiden og opplevde at personalet kom øyeblikkelig om det skjedde noe med mor som bekymret meg, om det var tegn på at hun hadde smerter eller uro. Det var spesielt rørende at noen av personalet etter endt vakt kom innom for å si adjø til mor i tilfelle hun døde før de kom på igjen.

En varm takk til alle dere på Labo!

Det har kommet meg for øre at det nå er spesielt tøffe tider i hjemmesykepleien i Østre Toten. Jeg vil derfor benytte anledningen til også å rette en stor takk til dere som i mange år tok så godt vare på våre foreldre. Det er noen år siden vi møttes, men det jeg skriver om personalet på Labo, kunne like gjerne være rettet til dere. Takk for trofast omsorg natt og dag!

Jeg klapper for dere i eldreomsorgen!