Gå til sidens hovedinnhold

Hjernen svikter. Hvordan skal du da få sagt hvordan du vil ha det?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Norge lever et stort antall personer med demens, og med økende forventet levealder antar vi antallet vil øke. Demens er ikke én enkelt sykdom, men et resultat av ulike sykdommer og skader som svekker hjernes funksjon. I de fleste tilfeller kommer sykdommen gradvis. I starten klarer personene seg ganske godt selv, med hjelp og støtte av familie og øvrig nettverk, men etter hvert blir behovet for hjelp slik at kommunale helse- og omsorgstjenester trår til.

Kommunehelsetjenesteloven slår fast at de kommunale helse- og omsorgstjenestene skal forebygge og behandle sykdom. De skal også legge til rette for mestring, fremme sosial deltagelse og sikre at den enkelte får mulighet til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Akkurat nå pågår det også en reform rundt om i landets kommuner som setter fokus på innholdet i tjenestene. Reformen «Leve hele livet» handler om de grunnleggende tingene som oftest svikter i tilbudet til eldre: mat, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Gjennom reformarbeidet skal kommunene ta i bruk tiltak og innovasjons- og kvalitetsprosjekter for å skape et mer aldersvennlig Norge og finne nye løsninger på utfordringer i tjenestene. Reformen profileres som en kvalitetsreform der målet er å gi bedre livskvalitet i eldre år, både ved å bidra til at eldre kan mestre livet lenger og ha trygghet for at de får god hjelp når de har behov for det.

Det settes altså høye krav til kvaliteten i tjenestene som ytes og klare forventninger til hva tjenestene skal oppnå. Det å måle kvalitet og resultater av omsorgstjenester er imidlertid utfordrende. I Norge i dag har vi få mål på kvalitet som rapporteres på nasjonalt nivå, og de målene vi har omhandler i første rekke strukturer og prosesser, som for eksempel hvor mange på sykehjem som bor på enerom og hvor mange av brukere som har fått gjennomført en legemiddelgjennomgang. For å kunne gi et godt og systematisk bilde på kvaliteten i tjenestene har vi behov for andre og supplerende mål som i større grad sier noe om resultatet av tjenestene som ytes.

Senter for omsorgsforskning ved NTNU i Gjøvik starter nå opp et prosjekt der vi skal oversette og teste ut et mål for tjenesterelatert livskvalitet. Prosjektet vil vare i tre år og avsluttes i 2023. Målet vi skal prøve ut er utviklet i England og brukes for å vurdere hvordan personer som mottar tjenester har det og hvilken betydning tjenestene de mottar har på deres livskvalitet. Målet tar utgangspunkt i områder som er viktig for livskvaliteten til den enkelte, og som helse- og omsorgstjenestene kan være med på å påvirke, som for eksempel personlig hygiene og velvære, fysiske omgivelser, mat og måltider og aktivitet og sosial deltagelse.

Livskvalitet er et subjektivt mål der en i utgangspunktet er avhengig av at personer selv kan gi uttrykk for hvordan de har det. Ikke alle som mottar helse- og omsorgstjenester klarer dette like godt, og i hvert fall ikke på et spørreskjema. For å ivareta disse brukergruppene i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og for å kunne ha et mål for kvalitet som er felles for alle, benytter det nye kvalitetsmålet ulike metoder med intervju av både pårørende og helsepersonell. I tillegg benyttes observasjon for å gi et helhetlig bilde av livskvaliteten til alle brukere også de som ikke har så lett for å uttrykke dette selv.

På denne måten håper vi at målet for tjenesterelatert livskvalitet kan være et viktig verktøy for å opprettholde og videreutvikle gode helse- og omsorgtjenester for alle, også når hjernen svikter.

Denne kronikken er skrevet i forbindelse med Forskningsdagene 2020. Det er en nasjonal, årlig festival hvor NTNU viser frem noe av det vi jobber med gjennom ulike medier og arrangement.

Kommentarer til denne saken