Gå til sidens hovedinnhold

Hjelp de som sliter med å leve, ikke bare overleve

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koronapandemien har påvirket oss alle. Det har vært tøft for mange og er fortsatt tøft for flere. Likevel snakkes det ikke nok om de unge som sitter alene i hjemmene sine og føler på ensomheten. Det tar lang tid før selvmordstallene i Norge blir klare, men hjelpetelefoner ringes ned av mennesker for tiden, spesielt unge, med psykiske problemer og tilbakefall. Og denne ensomheten, hva gjør den med folk?

Som helsenorge skriver dreier ensomhet seg om en ubestemt lengsel eller savn etter andre mennesker. John Cacioppo, som er psykolog og forsker på ensomhet, forklarer at hjernen går inn i overlevelsesmodus når du føler deg ensom. Pandemien har nå snart vart i ett år. Tenk på de unge studentene som har flyttet inn på hybel for seg selv i en ny by de ikke kjenner noen, og skole foregår over nettet. Jeg påstår ikke at alle de er ensomme, men risikoen for at mange av dem har blitt det, er stor. Når hverken skole, idretter, organisasjoner eller møteplasser holdes åpne, er det vanskelig å møte andre folk. Spørsmålet er da; er det farlig å være ensom?

Det kan være det i lengden, og nå har jo denne pandemien vart en stund. Dårligere selvtillit, depresjon og angst kan komme som følge av at man i lengre tid er ensom og sitter for seg selv uten så mye å gjøre. Og når man ikke ser en ende på dette kaoset, som pandemien er for mange, kan livsmotivasjonen lett synke. Selvmordstanker kan bygge seg opp. Kanskje noen tar kontakt med fastlege for å få hjelp og blir satt på venteliste til psykolog, men problemet er da at ventetiden som regel er ganske lang.

Mennesker som allerede har slitt lenge og endelig tørr be om hjelp, men som blir sittende enda lenger med problemene. Det burde finnes et tilbud for dem som venter på å få profesjonell hjelp, slik at dagene deres ikke blir like mørke som de kanskje er.

I tillegg kan sosiale medier spille inn og gjøre ensomheten, selvbilde og depresjonen verre. Vi lever i en perfeksjonistisk tid, hvor man i sosiale medier viser frem de beste sidene av seg selv. Da er det lett å føle seg mislykket, når man ser på alle som fremstiller livet som perfekt. Men livet er ikke perfekt, ikke for noen, selv om det er dette som fremstilles i media.

Jeg synes man bør bli tøffere på å vise virkeligheten, ikke bare fasaden av at alt er så himla bra hele tiden. Si du er sliten, si du er ensom og vær åpen om hvordan du egentlig har det. Vis verden virkeligheten.

Hjelp de som sliter med å leve, ikke bare overleve.

Kommentarer til denne saken