Ny årbok presenterer Gjøviks kino-historie

Ikke alle i redaksjonskomiteen var til stede da dette bildet ble tatt på siste møte før utgivelse. Fra venstre; Werner Hansen, Odd Martin Hesjadalen, Lissie Norland, Ulf Bekkelund, Svein Erik Strande og Arne Martin Røste. (Foto: Erland Hvalby).

Ikke alle i redaksjonskomiteen var til stede da dette bildet ble tatt på siste møte før utgivelse. Fra venstre; Werner Hansen, Odd Martin Hesjadalen, Lissie Norland, Ulf Bekkelund, Svein Erik Strande og Arne Martin Røste. (Foto: Erland Hvalby). Foto:

Av
DEL

INNSENDTVisste du at den første ordentlige kinoforestillingen i Gjøvik ble vist allerede i 1907? Eller at byens første kino lå omtrent der inngangdøra til Grand Hotel er i dag? I årets Årbok for Gjøvik og tverrdalene kan du lese historien til Gjøvik kino fra århundreskiftet 1900 og til hva vi har i vente i kinomørket i den nære framtid.

Det var en danske som var blant de først til å vise levende bilder for et publikum i Gjøvik. Han het Frederik Dencker Christensen og var den første som drev en permanent kino i byen mellom 1907 og 1914. Hans etterkommere bor fortsatt i Gjøvik. Han fikk raskt konkurranse og det ble snart en kamp om publikum.

De som har levd en stund, husker nok kinolokalet som lå i Bassengvegen, der Filadelfia holder hus i dag. Her var det kino i mange tiår og mange som i dag er i 70-års alderen hadde nok sin første filmopplevelse her. Her «regjerte» Oskar Olsen og Gerd Bergsten, som henholdsvis kinovakt og billettør, mens Gerd satt i billettluka. Begge holdt ut i mange år og var med over til den nye kinoen også, da den åpnet i 1959.

«Gamlekinoen»

Men tilbake til «gamlekinoen». Under krigen var tyskerne raske til å overta driften og tyske underholdningsfilmer og pro-nazi filmer erstattet de norske og amerikanske filmene. Dette gikk ikke upåaktet hen hos publikum. Mer om dette kan du lese om i den nye årboka.

Utover på 1950-tallet ble kinoen etter hvert for gammeldags og debatten gikk om det skulle bygges en ny kommunal kino eller utbedre den eksisterende. Men fornuften vant og resultatet kan vi fortsatt glede oss over 60 år etter åpningen.

Gjøvik kino har i alle år holdt tritt med utviklingen og framstår i dag som en av landets mest moderne kinoer, med tre saler. Noe av framtiden har forøvrig allerede begynt å vise seg, gjennom direkteoverførte store konserter og hendelser. Snart blir det mer av slikt, røper fagleder kino, Alf Helge Iversbakken, som også tenker seg store direktesendte sportsarrangementer som ikke TV har råd til å sende.

Om dette og mye mer om Gjøvik kinos historie kan du lese om i den nye Årboka for Gjøvik og tverrdalene.

Klemt inne mellom Grand Hotel og nabobygningen lå Gjøviks første kino. På 1960-tallet var det en liten møbelforretning her. (Foto: Mjøsmuseet)

Klemt inne mellom Grand Hotel og nabobygningen lå Gjøviks første kino. På 1960-tallet var det en liten møbelforretning her. (Foto: Mjøsmuseet)

Ligger mye arbeid bak

En slik årbok er ikke laget i en håndvending. Mange bidragsytere fra hele kommunen skriver og sender inn artikler til redaksjonen, som har bestått av Lissie Norland og Terje Paulsberg med delt redaktøransvar. Videre har Werner Hansen, Svein Erik Strande, Anne-Lise Svendsen, Arne Martin Røste, Erland Hvalby og Odd Martin Hesjadalen sittet i redaksjonskomiteen. Ulf Bekkelund har i nesten alle år hatt ansvaret for den grafiske utformingen og produksjon gjennom sitt Alfa Forlag.

Årets bok er nr. 34, og det er samtidig 40 år siden den første årboka kom ut. Noen års opphold nå og da gjør at ikke årets årbok er nummer 40.

Bak hver årbok ligger det et omfattende arbeid, som tar omtrent ett år før alt er i havn, så det er en kontinuerlig jobb med å samle inn stoff og bilder. Til årets utgave har 18 skribenter bidratt med til sammen 28 artikler, fordelt på over 200 sider. Så har du ideer om ting du vil ha skrevet om, er det bare å sette i gang eller kontakte en av oss for hjelp.

Lokal historie mellom to permer er en viktig årlig dokumentasjon som varer så lenge bøker blir lest og tatt vare på. Det forsvinner ikke i mengden og nedover på sidene slik som vi ser på Facebook og andre internettsider.

Knut Maurud har lang fartstid både på den gamle og nåværende kinoen. Her foran inngangspartiet til «gamlekinoen» i Bassengvegen. (Foto: Odd Martin Hesjadalen)

Knut Maurud har lang fartstid både på den gamle og nåværende kinoen. Her foran inngangspartiet til «gamlekinoen» i Bassengvegen. (Foto: Odd Martin Hesjadalen) Foto:

Artikkeltags