Gå til sidens hovedinnhold

Hev pensjonsalderen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ikke sett kaffen i halsen, du leste faktisk riktig.

Lov om Folketrygd ble innført i 1967. Da var gjennomsnittlig levealder for kvinner rundt 70 år og menn litt lavere. Flere tiår har gått og velferdsstaten har utvikla seg i en retning som har gjort Norge til et av verdens beste land å bo i. Demografien har også endra seg, på hvilken måte?

Mannfolk blir nå i gjennomsnitt 81 år mens kvinnfolk har en forventa levealder på 84. Dagens 70-åringer er fortidas 50-åringer, vil noen hevde. Det forventes en økning i levealder framover, og dette vil være en stor utfordring for kostnadene i pensjonssystemet. Hovedutfordringa er altså hvordan eldrebølgen skal finansieres.

Det er faktisk bra for samfunnet å føre en aktiv seniorpolitikk og holde på flere eldre i arbeidslivet. Pensjonsforsker Axel Bredesen hevder at pensjonssystemet kan følge vanlig lønnsutvikling i samfunnet med økt pensjonsalder, (Forskning.no 2021). Seksjonssjef i NAV, Ole Christian Lien, argumenterer med at økt pensjonsalder gir opptil 70.000 flere årsverk og 7 til 9 milliarder i økte skatteinntekter. (op.cit.) Vi har vel ikke glemt at skatten finansierer velferdsordningene?

I psykologifaget har vi altfor lenge vært opptatt av tradisjonelle områder innafor psykologisk grunnforskning, der Freud og Piaget har vært premissleverandørene. I de siste åra, derimot, har psykologene /helsemyndighetene begynt å måle livskvalitet – hovedsakelig ved hjelp av intervjuer og spørreskjemaer. Resultat? I hovedsak at arbeid, altså det å være yrkesaktiv, er et vesentlig moment for livskvalitet, fordi det også er med på å sikre folk materiell trygghet.

I staten er aldersgrensa 70 år, det vil si ved nådd alder må arbeidstakeren slutte. Da har undertegnede dessverre igjen bare 4 ½ år før jeg må forlate klasserommet. Og hvilke yrker skal defineres som spesielt slitsomme eller utsatte?

Den amerikanske psykologen Abraham Maslow utvikla i 1950-og 60-åra en teori som fokuserte på menneskenes livssituasjon (humanistisk psykologi), ikke alder og stadier. Teorien går ut på at folks behov for videreutvikling av evner, behov og muligheter er viktigst i våre liv. Helt konkret vil det si at en musiker må spille, en forfatter må skrive, en maler må male – uansett alder. En strålende og positiv teori!

Nåvel – jeg satser på at tidligpensjonistene ikke har brukt opp hele potten, men at det fortsatt er igjen en slant i Statens Pensjonskasse om snaut 5 år.

Kommentarer til denne saken