Gå til sidens hovedinnhold

Her trår de firbeinte til i kampen for psykisk helse: – Et godt sted å være

Ensomhetsprosjektet på Valislåtten gård i Vardal har innfridd fra første stund. 

For abonnenter

Latteren sitter løst og ledig rundt bålpanna på tunet. En solrik formiddag i mars, snøen ligger fortatt over kjøkkenhage og jorder. Desto mer tid til å skravle. Tirsdagene er blitt en dag samtlige gleder seg til.

– Vi er blitt en god gjeng allerede, sier Marthe Valheim (30) med et stort smil.

Hun er en storfornøyd deltaker i pilotprosjektet «Sammen mot ensomhet» på Valislåtten gård/Den blå enhjørningen i Vardal. Her tilrettelegger Ingunn Øye og Geir Frode Johansen for gårdsliv og gode møter mellom mennesker som av ulike grunner har behov for å komme seg ut og sammen.

Sammen mot ensomhet - et pilotprosjekt

Flere enn før er utsatt for å oppleve ensomhet. Dette er forsterket under Covid19.

Gårder i Norge har alltid vært naturlige arenaer for sosialt felleskap, meningsfylte oppgaver og gode samtaler. Dette er utgangspunkt for et pilotprosjekt ved 19 Inn på tunet-gårder rundt om i landet.

Prosjektet er en del av myndighetenes og Helsedirektoratets satsing for å forebygge ensomhet.

Målgruppen er unge og eldre mennesker som er ensomme eller særlig utsatt for å oppleve ensomhet.

To av de 19 gårdene er i Oppland, Den blå enhjørningen (Valislåtten) i Vardal og Sæterbakken gård på Reinsvoll.

– Jeg har hatt det tøft psykisk en periode. Dette hjelper meg tilbake til normalen og arbeidshverdagen, sier Marthe.

– Det er godt å komme hit, prate, le og gjøre noe sammen med andre og ikke minst være sammen med dyr, legger hun til.

Gårdsliv mot ensomhet

En flokk medarbeidere

En avslappet stemningen hviler over gården, og gjengen på tunet. Blandingshunden Nellie tusler fram og tilbake mellom deltakerne for å snuse og få kos.

Eierne av Inn på tunet-gården føler det klaffet fra første stund.

– Det er egentlig blitt mye latter, smiler Ingunn. Hun kaller prosjektet et skikkelig nybrottsarbeid som er spennende å få være med på.

Snømengdene gjør at gårdslivet fortsatt er noe begrenset. Men desto mer tid til å skravle og bli kjent rundt et knitrende bål.

Geir Frode røper at de to gårdeierne ser fram til disse tirsdagene like mye som deltakerne.

– Dette gjør godt for oss også.

Medarbeiderne

Gårdens firbeinte medarbeidere har sine oppgaver i dette samspillet. De bryter is og skape godstemning. Dyra fordrer at du senker pulsen, åpner sansene, slapper av og bare er til stede. Gjør du det, møter de deg med smittende hengivenhet og varme.

I dag er en fremmed kar med kamera med inn i innhegningen. Derfor velger den raggete flokken av gammelnorsk spælsau å holde noen armlengders avstand. De bare iakttar. Men Ingunn kan selvsagt triksene. Noen godbiter gjør susen. Og snart er de modigste sauene midt blant deltakerne og mottar kjærlig kløe der Ingunn har vist at dyra helst vil ha det, på bringa.

Rake hest

Bortenfor står dølahestene Lukas og Kaila og tilbyr raust all sin sinnsro og tilstedeværelse, åpenbart takknemlig for at gjengen hjelper dem av med vinterfrakken. Ingunn har nemlig lært deltakerne å rake hest. Ja, bokstavelig talt.

– Dette skal man ikke gjøre med hester som ikke er vant med det, understreker hun. Men de to staselige på Valislåtten er for lengst fortrolig med hageredskapen og nyter at gammelt hår løsner og flakser med vinden bortover skaran. Det beste vårtegnet.

– Dyra er en bonus ved å være her, sier en annen av deltakerne, Siv Hammerseng. Hun har tidligere drevet med terapiriding. Men samspillet med de frittgående hestene på Valislåtten blir noe annet. Du kommer liksom nærmere dyra.

- Du glemmer nesten at du er her. Det er litt godt å kjenne på, at jeg klarer å koble litt ut, sier Siv mens dølahesten Lukas glipper med øynene og tar i mot all kos han kan få fra henne.

Det er litt tilfeldig hvordan dagens deltakere ble kjent med tilbudet. Noen har oppdaget det selv på Facebook, andre har fått det anbefalt via kommunale tjenester. Påmelding skjer i forkant av hver tirsdag. Det er i skrivende stund en grense på åtte deltakere, på grunn av forsterkede koronarestriksjoner.

Å gjøre noe i lag ...

Praten er viktig, men ikke alt. Noen ganger er det like godt å gjøre noe sammen. Ettersom snøen bråner oppe i Vardal vil arbeidsoppgavene titte fram. Deltakerne skal få ta del i det daglige gårdslivet, der lysten kaller. For eksempel i kjøkkenhagen.

– Mestringsfølelse gir selvtillit og å gjøre ting sammen skaper samhold og tilhørighet. Hvis vi kan gjøre en forskjell for bare ett menneske, så blir jeg kjempeglad, sier Ingunn.

Geir Frode understreker at tilbudet er for yngre og eldre, kvinner og menn. For gårdsoppgavene på Valislåtten er mangeartet. Til sommeren håper de for eksempel å få liv i en gammel gråtass som står lagret. Kanskje noe for en skrukyndig kar som har godt av å komme seg ut?

Om ikke lenge er også lammingen i gang.

– Da skal jeg love det blir lystig liv på gården, sier Ingunn Øye.

Mer innhold i hverdagen

Ved Sæterbakken gård på Reinsvoll rapporteres det også om en god start. Live Johnsrud har i flere år drevet Inn på Tunet-tilbud for skoleelever, og har siden i desember hatt dagtilbud for seniorer to ganger i uka.

- Jeg opplever at de eldre som deltar har fått mer liv og innhold i hverdagen, sier Johnsrud.

– Vi har stelt dyr, pakket egg, gått tur, bakt lefser, lagd julepynt og hatt malekurs på FaceTime!

Ensomhetsprosjektet ved de to gårdene varer i utgangspunktet til august.

Kommentarer til denne saken