Kirurgisk kreftmetode stoppet etter dødsfall: – Ingenting tyder på at pasienter fra Gjøvik sykehus har fått unormalt tilbakefall

Sykehuset innlandet Gjøvik. Sykehuset Gjøvik.

Sykehuset innlandet Gjøvik. Sykehuset Gjøvik. Foto:

Gjøvik sykehus har stoppet bruken av en kirurgisk teknikk mot endetarmskreft etter illevarslede funn nasjonalt, opplyser fagdirektør i Sykehuset Innlandet Ellen Henriette Pettersen.

DEL

I høst ble det full stopp for en kirurgisk metode som de siste årene er blitt brukt for å fjerne visse tilfeller av endetarmskreft. Tidlige og alvorlige tilbakefall hos flere pasienter var årsaken til at alarmen gikk i fagkretser.

Metoden kalles transanal total mesorektal excisjon (taTME), en laparoskopisk teknikk. Den har i hovedsak vært i bruk ved fire norske sykehus, deriblant Gjøvik sykehus. Fordeler med den avanserte operasjonsteknikken skal være mindre komplikasjoner, eksempelvis utlagt tarm, og et bedre liv for pasientene.

– Metoden er hos oss tatt i bruk når det med mer tradisjonelle metoder er vanskelig å komme til endetarmssvulsten. Inngrepet skjer via anus, opplyser direktør for medisin og helsefag i Sykehuset Innlandet, Ellen Henriette Pettersen.

34 pasienter

Dagens Medisin skrev sist uke at det så langt er avdekket ti norske pasienter som har fått raske og alvorlige tilbakefall, og at to av disse er døde. Man mistenker at teknikken ikke alltid fjerner kreftsvulstene fullstendig. Omfang og konsekvenser av operasjonsmetoden for endetarmskreft skal granskes, opplyste tidsskriftet

Ved Gjøvik sykehus har metoden vært i bruk fra oktober 2014 til oktober 2018. Kirurgene her har lang erfaring med laparoskopiske teknikker.

I løpet av de fire årene er 34 pasienter med endetarmskreft blitt behandlet på Gjøvik med den omdiskuterte metoden, opplyser Pettersen.

– Ingen indikasjoner

– Vi har ingen indikasjoner at noen av våre pasienter har fått tidlig tilbakefall, slik det ellers er rapportert om. Det er registrert at to av de 34 pasientene har fått tilbake kreft, men dette har skjedd etter et par år. I disse tilfellene har kreftsvulsten hatt normalt utseende og vært kurable. Forekomsten av tilbakefall på Gjøvik skiller seg derfor ikke fra normalen, sier Pettersen.

Kirurgisk behandlet endetarmskreft har i utgangspunktet en god prognose.

Såkalt tidlig residiv (raskt tilbakefall) handler om at ny kreft oppstår innen et år etter at kreften er kirurgisk fjernet.

Enige

Pettersen understreker at fagfolkene på Gjøvik likevel er enige om å stoppe bruken av denne teknikken så lenge det råder en faglig usikkerhet.

– Dette for å ikke ta sjanser. Vi kan selvsagt ikke utelukke tidlig tilbakefall blant våre pasienter, men vi har altså ikke indikasjoner på dette. Kirurgene på Gjøvik er svært godt kvalifisert, sier Pettersen.

ENIGE: Fagmiljøet på Gjøvik har ikke funnet unormal tilbakefall på egne pasienter, men har likevel stoppet dem omdiskuterte kirurgiske metoden mot endetarmskreft

ENIGE: Fagmiljøet på Gjøvik har ikke funnet unormal tilbakefall på egne pasienter, men har likevel stoppet dem omdiskuterte kirurgiske metoden mot endetarmskreft Foto:

– Vil pasienter som er operert med denne teknikken få noen form for særskilt oppfølging?

– Vi har så langt ikke funnet grunnlag for å kalle inn samtlige til ekstra undersøkelser. Pasientene blir fulgt opp i tråd med nasjonale retningslinjer, og blir kontrollert på vanlig måte. Pasienter i en risikogruppe, følges ekstra nøye. Fagmiljøet jobber nå med en plan for hvilke pasienter som skal kalles inn til ekstra kontroll, sier Pettersen.

159 på landsbasis

Seksjonsoverlege Stein Gunnar Larsen ved Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet, var en av dem som først advarte mot metoden. Ifølge Aftenposten mener han at samtlige 156 som er operert med denne metoden bør kalles inn til ekstra kontroll.

Artikkeltags