Gå til sidens hovedinnhold

Helsemyndighetenes kostråd er ikke avleggs

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Det har den siste tiden vært skrevet i Oppland Arbeiderblad om forskjellige oppfatninger av kosthold vedrørende vektnedgang. Fastlege Øyvind Torp mener at «kaloriteorien har feilet» og Vigdis Benno Hjelmås startet for noen år siden opp en helsepolitisk organisasjon med formål om å endre våre nasjonale kostråd. Torp stiller spørsmålet «Hvorfor blir flere og flere mennesker overvektig, hvis det er så enkelt å gå ned i vekt?». Han utgir samtidig en ny bok med tittel «Selvforsvar mot overvekt» med undertittelen «Frisk og slank med hormonmetoden. Ti enkle grep som virker». Torp skriver at det er insulin som er hovedårsaken til at vi legger på oss og at myndighetenes kostråd ikke er korrekte. Det antydes at man må spise en lav andel karbohydrater for å holde seg slank og frisk, og det foreligger en teori om at kaloribalansen er uviktig for den økte forekomsten av fedme (KMI > 30).

Kort oppsummert er vi uenig i at kaloriteorien har feilet, da kunnskapsoppsummeringer viser at man taper like mye i vekt uansett om man spiser lite karbohydrater eller lite fett. Det er en bred enighet om at man bør kutte ned på matvarer med raske karbohydrater som fint mel, søte bakverk, sjokolade og søtsaker. Det er ikke enkelt å gå ned i vekt, og det handler aller mest om å legge om til et varig kosthold og ikke benytte kortvarige dietter eller kurer.

Å legge om livsstilen og endre vaner tar lang tid og gjør gjerne at vektreduksjonen går sakte. Dette gir ofte lite motivasjon. Alle dietter virker – dersom man følger dem. Problemet er at etterlevelse av dietter gjerne avtar over tid. Dersom man avslutter dietten og går tilbake til sine dårlige vaner, øker vekten igjen. Dersom dietten skal gjøres om til et varig kosthold kan det være grunn til bekymring dersom denne inneholder en lav andel karbohydrater. Utelatelse av karbohydrater fra fullkornsprodukter, belgvekster, frukt og bær vanskeliggjør dekningen av vitaminer, mineraler og kostfiber, i tillegg til en rekke andre plantestoffer som antas å ha helsefremmende egenskaper. Erstattes disse matvarene med mettet fett vil også hjerte- og karsykdom kunne bli et problem på sikt. Et kosthold med lite kostfiber og fullkorn vil i tillegg kunne ha en negativ innvirkning på fordøyelse og tarmflora. Helsemyndighetenes kostråd er ikke avleggs, men laget for å ivareta vår helhetlige helse. Ved å følge våre nasjonale kostråd vil man kunne forebygge mangelsykdommer og livsstilssykdommer i tillegg til å oppnå en vektreduksjon ved behov.

Torp kommer med en hormonteori om at inntak av karbohydrater fører til høye insulinnivåer etter måltider, at et høyt insulin bidrar til lagring av fett og at dette gir fedme som resultat på lang sikt. Denne teorien holder dessverre ikke mål. Insulin er et livsviktig hormon med flere oppgaver i kroppen. Det regulerer metthet og det virker som en «nøkkel» som «låser opp» cellene våre, slik at de kan ta opp og nyttiggjøre seg karbohydratene som vi har spist. Insulin bestemmer hva slags brennstoff som skal brukes (fett eller karbohydrater). Når insulin instruerer kroppen til å forbrenne karbohydrater for en periode, og ikke fett, forbrenner den ikke mindre kalorier, den bare velger en annen type brennstoff. Ved fedme reagerer fettcellene dårlig på insulin, og man ser samtidig at det skilles ut like mange eller flere fettsyrer fra fettvevet enn hos slanke mennesker. I teorien skulle man da tape i vekt. Dersom man samtidig spiser for mye fett, vil mengden fett som går inn i fettcellene fortsette å være lik eller høyere enn mengden som går ut, og vekta vil ikke gå ned. Forskningen antyder at en medvirkende årsak til manglende vekttap er at fettcellene ikke reagerer på insulin og at insulinets signal er redusert. For å forstå fedme må vi forstå hva som fører til økt matinntak og det er ikke insulin. Vi må heller ikke glemme at det finnes flere hormoner i kroppen vår som regulerer sult, metthet og kroppsvekt.

Torp har helt rett i at forbrenningen går ned når vi spiser lite. Kroppen er designet for å overleve og vil derfor senke energiforbruket til mindre viktige oppgaver ved et lavt kaloriinntak. I tillegg vil en lavere vekt kreve færre kalorier. Dette skjer ved enhver form for vekttap, uavhengig av metode. Torp anbefaler også faste som en måte å tape vekt på. Å unngå mat store deler av døgnet eller spise svært lite et par ganger i uka resulterer gjerne i lavere kaloriinntak, med mindre man overkompenserer til øvrige måltider. Under faste vil kroppsfett, men også proteiner fra muskelmasse, brytes ned grunnet mangel på tilførte kalorier utenfra. Dette bygger opp under kaloriteorien om at vi trenger færre kalorier for å gå ned i vekt. Vektreduksjon er likevel ikke enkelt og det spiller absolutt en rolle hvor kaloriene kommer fra. Det er stor forskjell på å spise 1400 kcal fra sunn og næringsrik mat og 1400 kcal fra en drøy halvannen plate melkesjokolade. Det er heller ikke bare å gå en liten tur med hunden for å forbrenne de tre ekstra bollene man fikk med på kjøpet, da man kjøpte kaffe i kiosken. Nei, man må faktisk jogge nesten 1 mil.

Så hvordan skal man egentlig gå fram for å gå ned i vekt? Forkaste myndighetenes kostråd, der årtier med forskning ligger bak og heller ta i bruk Torps «Ti enkle grep som virker»? Neppe. God helse og vektnedgang er ikke noe som er gjort i en håndvending. Det finnes ingen raske «quick fix»-metoder. Den gode nyheten er derimot at med motivasjon, kunnskap om energibalanse, kost og fysisk aktivitet samt vilje til å lære å like og trives med nye levevaner kan man komme langt. Det handler om å være bevisst og det handler om planlegging. «If you are failing to plan, you are planning to fail».

Kommentarer til denne saken