Hvor er vi på vei i utviklingen med samferdsel og infrastruktur i region Oppland? Bildet er preget av mange planer, men dessverre en litt for fragmentert utbygging. Bygging av vei har to klare sider som bør tåle en debatt. Det ene er behovet for effektive transportårer, og forflytning for arbeidsliv og næringer. Det andre er hensynet til klima og miljø, og hvilken kostnad en slik ødeleggelse kan ha på sikt. Og kanskje vi ikke har svaret? Vi må likevel ta et valg.

Det som virker meningsløst er å fortsette å bygge ut fragmentert. Det finnes fine vegstrekninger både på E6, rv4 og fv33 som har fått betydelig oppgradering de siste årene, og alle ender brått opp i gammel, dårlig og mindre sikker vegstandard. Skal vi først bygge ut strekninger, så må det gjøres helhetlig. Da først gir det mening, og kanskje prisen for inngripen i naturen kan forsvares.

Politikerne, og delvis ordningen med lokaldemokrati, har noe av ansvaret. Men nå har ballen blitt spilt videre, og mange strekninger har blitt tildelt Nye Veier og Statens Vegvesen. Det er bare å komme i gang og fullføre slike ufullstendige utbygginger. Og ikke glem den delen av E6 som skal forbinde Norge nord-sør og som foreløpig ender ved Sjoa.

Den framtidige sykehusstrukturen som vil komme i Innlandet, er avhengig av gode transportårer. Det kan vi trygt påstå, for med Innlandets geografi så er dette et premiss for alle tilfeller av fremtidig sykehusstruktur. Også null-pluss alternativet. Sykehuset er en storforbruker at samferdselstjenester, men også industrien, NTNU og Høgskolen Innlandet vil få bedret sine vilkår og framstå som mer konkurransedyktige og attraktive med et effektivt transportnett. Det handler om å suge krefter og kompetanse til Innlandet.

Jeg har skrevet om det før, og bruk av jernbane har ikke blitt noe mindre aktuelt for å få til en mer bærekraftig transport i spesialisthelsetjenesten. For Mjøssykehuset er drømmen at jernbanen har direkteforbindelse i umiddelbar nærhet. Det vil være effektivt og miljøvennlig for transport av både ansatte og planlagte pasientoppmøter. Utbygging av jernbane blir stadig skjøvet ut i tid, med begrunnelse i økonomi. Men har vi råd til å la være?

Innlandet har noen av landets råeste kompetansemiljøer på NTNU og Raufoss-miljøet, og det er ikke en selvfølge at det vil være slik i fortsettelsen. Disse miljøene kan fortsette å utvikles, men det krever tilrettelegging.

Politikere og utførende: Det er på tide å våkne fra dvalen, og sørge for at Mjøsbyen blir en realitet for samferdsel. Da får vi et felles arbeidsmarked og det vil trygge arbeidsplasser og styrke Innlandet som region.