Gå til sidens hovedinnhold

Hele Norges infrastruktur i et uføre

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

De fleste av oss tar det som en selvfølge at all infrastruktur er på plass og lagt til rette for oss. Det rene vannet i krana er der og spillvannet fra doen blir borte. Strømmen til kaffetrakter er en selvfølge. Vegen ligger klar til bruk og vi forventer at den skal holde god standard. Bredbånd kreves av alle for å kunne være tilgjengelige til enhver tid.

Men hvordan står det egentlig til?

Bredbånd: Dette er i full utvikling. Statlige og kommunale midler bevilges for å få en full utbygging av bredband i hele landet. Dette er nyanlegg for å få på plass en tjeneste vi ikke har, så derfor er gjennomføringsviljen stor.

Energi: Strøm er en viktig faktor i det grønne skiftet og alle fyrer med strøm, Og med en enorm økning av elbiler stilles det også enda større krav til nettet.

Mange steder er strømnettet gammelt og med billadere i hvert hjem blir dette overbelastet og vil kollapse til slutt. En utfordring som mange netteiere må ta tak i, og gamle kabler må byttes ut med nye, større kabler for å møte det økte forbruket. Men hvem betaler? Vi forbrukere får regninga ved økt nettleie.

Vann og avløp: Stort sett er det et kommunalt ansvar å stå for både utbygging, drift og vedlikehold av vann og avløp, og i Norge blir dette i hovedsak dekket økonomisk ved selvkostprinsippet. Det vil si at det er vi forbrukere som betaler hva det koster å ha rent vann i krana.

Men nå ser vi at etterslepet på VA ute i kommunene er på over 300 milliarder Dette er virkelig kritisk. Men hvordan skal kommunene forsvare en dobling av gebyrene for å dekke etterslepet? For du og jeg skjønner ikke helt hvorfor? Vi har jo vann i krana, spillvannet vårt blir borte og vannet fra den asfalterte gårdsplassen renner ut i den kommunale overvannskummen og forsvinner.

Men mange av VA-nettene er veldig gamle og har store lekkasjer. Vannrørene tåler ikke trykket og mengden vi forlanger, og med økt nedbør er de fleste overvannrør underdimensjonert. Mye lekkasjer fra spillvannet skaper forurensinger av grunn, og fremmedvann inn i spillvannsledninger kompliserer renseprosesser slik at vi forurenser sjøer og vassdrag.

Her MÅ det skje noe før vi får en ny «Askøy»-sak eller at Mjøsa som er drikkevannskilde til over 200.000 personer ikke kan brukes, eller bades i på grunn av oppblomstring av algevekster. Dette ansvaret må staten ta en del av og bevilge penger/opprette et VA-fond som kommunene kan ta nytte av for de største investeringene som kreves, slik at de kan sikre friskt og rent vann og en sikker håndtering av spillvann og overvann. Hvem som har skyld i uføret, og hva som burde ha blitt gjort før, hjelper lite nå. Vi må gi kommunene handlingsrom med øremerkede midler slik at vi i et av verdens rikeste land fortsatt kan tilby innbyggerne en sikker vanntilførsel i framtida. Vi kan ikke administrere oss vekk fra dette og jeg mener at det er et offentlig ansvar å «redde» oss fra et så samfunnskritisk problem som dette kan bli.

Samferdsel: Veg er noe vi har mye av i Norge og å bygge veg er veldig krevende i landet vårt. Nå bevilges det milliarder til utbygginger av høytrafikkerte Europa- og riksveger. Men hva med fylkesveger og lavtrafikkerte riksveger? Her begynner vi å nå kritisk nivå med totalt cirka 120 milliarder i etterslep. Med regionreformer både i 2010 med å overføre riksveger til fylket, og regionreformen 2020 ved å fjerne sams vegadministrasjon fra SVV, virker det som vi helt har administrert oss vekk fra hvem som har ansvar for disse vegene.

Igjen sitter vi med et fylkesvegnett som råtner på rot mens det krangles om hvem som har ansvaret. Her ser vi virkelig hvordan reformer og effektivisering pulveriserer samfunnsansvaret og kun resulterer at fylkenes vegkapital minker år for år. Hvem skal stå til ansvar hvis for eksempel fv33 raser ut når et vogntog passerer? Men når NTP ikke gjør annet enn å snakke milliarder i store spesifikke prestisjeprosjekter, og setter alt ansvar for resten på fylker og kommuner, som også må dekke halvparten av kostnadene i fylkesvegprosjekter, vil etterslepet bare fortsette. For også her blir det vi forbrukere som må betale, da i form av bompenger.

Dette kan ikke fortsette. Vi må kreve fysisk handling og at noen faktisk tar det ansvaret som kreves for å få i gang arbeidet med å rette opp etterslepet. Her mener jeg staten med regjeringa må ta et stort ansvar for å redde denne skuta før det er for seint, og kriser eller ras blir utfallet fordi at ingen vil stå til ansvar. Norges befolkning skal ha trygt vann, rene innsjøer og trygge veger å ferdes på.

Kommentarer til denne saken