Hele laget av kompetente og engasjerte medarbeidere er viktig for å tilby alle innbyggere best mulige tjenester. Det er KS’ utgangspunkt som kommunenes arbeidsgiverorganisasjon.

Best mulige tjenester til innbyggerne. Det er det viktigste målet til den politiske og administrative ledelsen i kommunene – både som ansvarlige for tjenestene og som arbeidsgivere. Det krever vanskelige prioriteringer mellom viktige tjenester.

Som kommunenes arbeidsgiverorganisasjon må KS balansere mange ulike ønsker fra 40 arbeidstakerorganisasjoner. Alle vil det beste for sin tjeneste og sine medlemmer. Vi må ta ansvaret for helheten.

Hvert år lager KS et debatthefte som grunnlag for behandling av KS’ prioriteringer i tariffoppgjøret. Forhandlingsmandatet vedtas av KS’ politisk valgte hovedstyre, etter behandling hos folkevalgte i de enkelte kommunene og på fylkesmøter.

I et innlegg i denne avis sist uke mener Utdanningsforbundets fylkesleder Thore Johan Nærbøe at innholdet i årets debatthefte På samme lag viser at KS ikke prioriterer skole og barnehage.

I heftet presenterer vi det «demografiske skiftet» som nå skjer. Det blir veldig mange flere eldre og færre barn, Innlandet ligger i front i denne utviklingen. De eldre vil trenge helse- og omsorgstjenester. Kommunene blir finansiert ut fra den befolkning vi har og står foran krevende omstillinger som ansvarlige ledere i kommunene må ta ansvar for.

Sammensetningen av befolkningen endrer seg, det fører til endring i behov for tjenester, og dermed også endring i etterspørsel etter kompetanse og arbeidskraft.

Når KS legger vekt på at rekrutteringsutfordringene er størst i helse og omsorg, så betyr ikke det at vi ikke mener det er utfordrende å rekruttere lærere for en del kommuner. Å hevde at 60-70% har slike utfordringer er direkte misvisende. Våre undersøkelser viser at over 50 % av kommunene svarer at det er meget utfordrende å rekruttere sykepleiere og leger, tilsvarende tall for lærere er mellom 5 og 10 %.

Lærere er en stor og særdeles viktig yrkesgruppe i kommunene. Skolen utdanner barn og unge og legger grunnlaget for deres deltakelse i arbeidslivet. De demografiske endringene vil også gi behov for å utdanne og etterutdanne kompetent arbeidskraft. Derfor er gode lærere på alle nivåer så viktig for kommunene og KS. Derfor samarbeider vi med staten og lærerorganisasjonene, ikke minst Utdanningsforbundet, om å rekruttere og beholde lærere til utdanningen og til skolen.

Fra 2022 vil de første grunnskolelærerne med 5-årig masterutdanning være ferdige. Det er en god nyhet for både lærerne og skolen. Det hever læreryrkets status og øker automatisk alle nye læreres lønnsnivå. De vil gå inn i stillingsgruppen med 5-årig utdanning, og få en begynnerlønn som i dag er 532.800.

Nørbøe hevder at 15–20 prosent av lærerne i skolen, rundt 16.000 årsverk, er «ukvalifiserte» eller mangler «godkjent lærerutdanning». De aller fleste av disse har «relevant faglig og pedagogisk kompetanse», slik opplæringsloven krever, og er fullt ut kvalifisert til å undervise i skolen. De har bare ikke tradisjonell norsk lærerutdanning. Andelen uten godkjent kompetanse ligger stabilt rundt 4 prosent, ifølge Utdanningsdirektoratets GSI-tall.

Noen av dem som ikke har lærerutdanning har annen pedagogisk utdanning, som spesialpedagogikk, som det trengs mer av i skolen. I fag- og yrkesopplæringen trenger vi for eksempel dyktige elektrikere og kokker til å undervise, som har både faglig og pedagogisk erfaring, men ikke nødvendigvis lærerutdanning. Også blant lærere som ikke har godkjent pedagogisk kompetanse, har de fleste høy faglig kompetanse fra universitets- og høgskoleutdanning.

Så er KS og kommunene uenige med Utdanningsforbundet i en sak. Vi mener det må finnes mer enn én vei til å bli en god lærer, mens Utdanningsforbundet vil at alle skal ha den samme tradisjonelle lærerutdanningen. En ingeniør med pedagogikk kan være en vel så god naturfagslærer som en med kjemi og fysikk fra lærerhøyskolen. Vi forholder oss til opplæringslovens fornuftige krav om at lærere skal ha «relevant faglig og pedagogisk kompetanse».

Det er riktig som Nærbøe skriver at lærere og rektorer i skole og barnehage har gjort en stor innsats under pandemien – dette i likhet med veldig mange grupper ansatte i kommunene. Og alle fortjener stor anerkjennelse og takk for innsatsen. Kommunal sektor har vist at vi leverer godt i denne tiden og det kan vi være stolte av.

Vårt debatthefte peker på utfordringer for et lengre tidsperspektiv som krever omstilling og krevende prioriteringer fra våre administrative ledere og folkevalgte. Da kreves helhetlige vurderinger slik at gode tjenester kommer alle til gode innen de rammer som gis.