Gå til sidens hovedinnhold

Heia jenter!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har to jenter. Når jeg spør 10-åringen hva likestilling er sier hun «at jenter og gutter skal ha like rettigheter». Når jeg spør om det er sånn i dag, er svaret et tydelig nei. 10-åringen er glad i fotball og irriterer seg stadig over voldsom forskjellsbehandling. Hun irriterer seg også veldig over hvor lite kvinnefotball som vises på TV.

16-åringen har nettopp søkt videregående skole og har oppdaget hvor store kjønnsforskjeller det er på de yrkesfaglige studieretningene. Hun har også lest mye om ulike yrker det siste året og er sint på de store lønnsforskjellene det fortsatt er mellom kvinner og menn. Begge er enige om at likestilling er viktig og at det må kjempes for.

Det gjør meg trist, men det motiverer meg også. Det er jentene som motiverer meg i hverdagen, både mine egne og alle andre jenter. Jenter som har drømmer og evner, som har vilje og pågangsmot. Jenter som ser muligheter, ikke begrensninger. Jenter som vil noe og som tør å si det. For det er viktig, jenter må våge å si at de vil noe, at de har ambisjoner og mål om å oppnå noe. Vi damer har et felles ansvar for å heie på hverandre og for å støtte opp om de som vil noe. Menn som vil noe og sier det ses på som ambisiøse, mens kvinner som er tydelige på at de ønsker seg framover og oppover møtes med skeptiske blikk. Det må det bli slutt på!

Jeg kjemper for like muligheter for alle, og der er det fremdeles en jobb å gjøre. Selv i Norge som er blant verdens beste land å bo i, både for jenter og gutter. Når vi kjemper her i Norge kjemper vi samtidig for jenter i alle andre land, som har langt færre muligheter enn oss. Mange har også langt færre rettigheter.

Jeg er 49 år og har en hverdag som er ganske variert. Jeg møter på mange ulike arenaer. Felles for stort sett alle er at det er for få damer. Med unntak av foreldremøter, der er det stort sett like mange mammaer og pappaer, og noen politiske møter der valgene er nøye regissert. Ellers må vi minne om at damer skal velges, spørres, inviteres, settes på dagsorden, inkluderes og tas på alvor. Ikke rent sjelden opplever jeg å være eneste dame i rommet, eller kanskje sammen med en til. Aller verst er det i de fora der flere offentlige eiere har oppnevnt en representant hver uten å snakke sammen. Der er det ikke mange damer.

Det skjer noe i møte mellom mennesker, de som ikke har tenkt så nøye over det før har oppdaget det det siste året som vi bare har møttes på skjerm. Det geniale skjer i møte mellom ulike mennesker, der meninger brytes og vi utfordres av hverandre. Verden blir bedre av mangfold. Det er ikke synsing, det er bevist. Bedrifter som bevisst satser på mangfold leverer bedre resultater og har bedre arbeidsmiljø. Vi trenger mer mangfold og vi trenger flere damer i styrer og stell, i den offentlige debatten og i ledende posisjoner i næringsliv og offentlig sektor.

Jeg lever etter «godt nok prinsippet». Alt må ikke være perfekt. Og så sier jeg ja når jeg blir spurt om å delta. Jeg er ikke så redd for å gjøre feil, jeg er egentlig mer redd for ikke å gjøre noe. Jeg håper flere jenter kan tenke sånn for da tror jeg vi får et bedre samfunn.

Og så trenger vi mer kvinnefotball på TV og lik lønn for likt arbeid. Gratulerer med dagen!

Kommentarer til denne saken