Gå til sidens hovedinnhold

Hei folkens – vi har mer å snakke om!

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

På søndag er det den internasjonale kvinnedagen. I Norge, på Gjøvik i 2020 er vel dette en dag vi eventuelt bare feirer at vi har oppnådd likestilling, tenker sikkert mange. Nei - mener jeg, vi har fremdeles mye å snakke om. Ikke minst er det viktig at vi har gode samtaler med den oppvoksende generasjon om kjønn og likestilling. Vi har utrolig mye å takke kvinnene som i generasjoner før oss har kjempet og vunnet sin tids kamper. De seirene nyter vi fremdeles godt av. Stemmerett og aktiv deltakelse i demokratiet, lik rett til arv og eiendom, lik rett til utdanning og yrkesvalg og et lovverk som forbyr diskriminering på bakgrunn av blant annet kjønn i samfunns- og arbeidslivet. Dette har vært utrolig viktig ikke bare for den enkelte jente og kvinne, men for hele samfunnet har dette hatt stor betydning. Det norske velferdssamfunnets økonomiske utvikling fra 1970-tallet blir ofte forklart med at vi fant olje og rikdommen dette har bidratt med. Men det er ikke hele sannheten alene. Kvinnene inntok omtrent samtidig arbeidslivet og med det samfunnets verdiproduksjon.
Men så mener jeg altså at vi fremdeles har mye å snakke om, noen eksempler på hva dette er: Arbeidsmarkedet er fremdeles veldig delt. Det er i seg selv ikke noe problem at vi utdanner oss og jobber på ulike områder. Problemet er at lønnsnivået i de kvinnedominerte yrkene ofte er lavere enn i de mannsdominerte. Kvinner jobber også langt mer deltid enn menn og kvinner besitter langt mindre verdier og kapital enn menn. Det betyr at menn fremdeles er mer økonomisk selvstendige enn kvinner. Og med økonomisk selvstendighet følger frihet. Samtidig ser vi at menn fremdeles i langt større grad inntar ledene posisjoner i arbeidslivet enn kvinner. Kombinasjonen økonomiske ressurser og ledene posisjoner gir makt.
Kvinners helse er et annet viktig tema. Sykefraværet og uføregraden hos kvinner er høyere enn hos menn. Hvorfor det er slik har vi ikke gode nok svar på Derfor er jeg veldig glad for at regjeringen nå har tatt initiativ til å få en skikkelig utredning på kvinnehelse. Vi vet at det forskes mer på menns helseutfordringer enn kvinners. Vi vet også at mye av den medisinske forskningen fremdeles tar utgangspunkt i mannens kropp. Når vi også vet at sykdommer kan arte seg ulikt hos kvinner og menn kan man jo også anta at ikke all medisin treffer kvinner like godt som det treffer menn.
Et tredje viktig tema vi må snakke mer om er ungdom og hvordan bli trygg på seg selv, sin egen kropp og sitt eget jeg. Og vi må snakke med både jenter og gutter. Nye undersøkelse viser at en av tre jenter er misfornøyd med egen kropp og tallet for guttene er en av ti. Det er ingen grunn til at ikke unge jenter skal være like fornøyd med egen kropp som guttene. Flere undersøkelser viser også at jenter i langt mindre grad enn gutter opplever at de lever i et likestilt samfunn. Når vi i tillegg får innsyn i hva enkelte ungdomsmilljøer utsetter spesielt unge jenter til å gjøre i bytte mot merkeklær, russebussrulling og annet må vi som voksne rollemodeller ta de vanskelige samtalene.
Avslutningsvis kan jeg ikke unngå å appelere til vårt ansvar som kvinner i en av verdens tross alt mest likestilte land til å bidra til at kvinner også i andre land kan oppnå mer likestilling. Som verdenssamfunn trenger vi flere kvinner med utdanning, vi trenger flere kvinner som kan ha lønnet arbeid og vi trenger flere kvinner med makt og innflytelse både lokalt i egne nærområder, men også i internasjonale fora. En mer likestilt verden blir en bedre verden for alle.

Kommentarer til denne saken