Med en oppvekst på Helgeland, studietid ved Trondheimsfjorden og nesten hele mitt yrkesaktive liv i Innlandet har hav og vann vært viktig for meg. Jeg trives med båtliv, fisking, bading og annen rekreasjon ved vannet. Det er derfor viktig for meg at vi forvalter våre hav og vann slik at kommende generasjoner også kan oppleve samme gleden og nytten av havet og vannet som meg. Det gleder meg derfor at årets forskningsdager har temaet hav.

Forskningsdagene er en årlig festival preget av forskning og fortellerglede og NTNU deltar med en rekke arrangementer rundt om i Gjøvik nå i september. Norge er en hav-nasjon, og NTNU er en ledende internasjonal aktør innen havforskning.

Det satses stort på havforskning globalt. Både FN og EU har dette høyt på agendaen, og her hjemme følges dette opp av Norges Forskningsråd. FN har definert 2021-2030 som havforskningstiåret. Dette har som mål å bidra til et globalt kompetanseløft om havet, slik at vi når bærekraftsmålene.

Men, har alt dette noe å si for oss innlendinger? Ja, vi er også avhengige av sunne hav. I tillegg har vi vårt eget minihav, vi har Mjøsa. Mjøsa binder oss sammen, og de fleste innledninger har et forhold til innsjøen. Vi bader i den, vi drikker vannet fra den, og vi bruker den som avfallsplass. I tidligere tider anså vi den som så stor, at det som var gjemt på Mjøsa bunn, var borte for alltid. I dag vet vi bedre. I det internasjonale nyhetsbildet kan vi se hvordan vannmangel er akutt i store deler av verden. Vi ser hvordan vannet trues av forurensing av mange slag.

Mange husker hvordan Mjøsa var i ferd med å dø på 1970-tallet, og hvordan Gro Harlem Brundtland sørget for at Mjøsa ble reddet gjennom Mjøsaksjonen.

Vi vet nå at Mjøsa må forvaltes på en god måte. Og da er det godt å se at EU knytter havene og innsjøene sammen gjennom en egen «EU-Mission», et «EU-oppdrag». Det snakkes nå mer og mer om hvordan den kompetansen som er utviklet for havene, nå kan anvendes for innsjøer og elver. EU har definert et EU-oppdrag, som de kaller «Restore Our Oceans and Waters by 2030». I samme ånd har NTNU tatt initiativ til, og gått i front for «Oppdrag Mjøsa». Helt overordnet er målet å sikre Mjøsa som en ressurs for fremtidige generasjoner, gjennom bærekraftig bruk og forvaltning av Mjøsas ressurser. Oppdrag Mjøsa skal være et verktøy for både å tilrettelegge for verdiskaping, vannkvalitet og matsikkerhet, og for å opprettholde miljøverdiene i Mjøsa.

For å nå disse målene trenger vi samarbeid på tvers av sektorer og samfunnsområder. Innlandet fylkeskommune og NTNU har signert en samarbeidserklæring om Oppdrag Mjøsa. I videre utvikling av prosjektet er vi i god dialog og jobber nå sammen med en rekke andre aktører. Internt på NTNU har vi mobilisert en stor bredde fagpersoner, blant annet innen teknologi, kybernetikk, biologi, kjemi, geologi, økologi, statsvitenskap, geografi, arkeologi, historie, filosofi, ingeniørfag og geomatikk. Med dette har vi ambisjoner om – og tro på – at vi skal bidra til å sikre Mjøsa for kommende generasjoner.