Hatet rammet AP og AUF. Ja, gjerningspersonen brukte all sin tid og energi på å ramme AP og AUF med sin hinsides groteske vold. Det kom klart fram av hans egne forklaringer i Tingretten. Han valgte ut disse to organisasjonene fordi de fremmet multikulturalisme og sosialdemokrati, det siste omtalt av ham selv som marxisme. AP satt i 2011 i regjering, og AUF var en vital ungdomsorganisasjon. Regjeringsbygget var for gjerningsmannen et symbol og et fysisk tilholdssted for regjeringa og dens departementer. AUF sto for ham som et symbol og fysisk opplæringssted for politikere i framtidas AP. Gjerningsmannen meislet ut en kynisk regi som skulle svekke disse to organisasjonenes evne til å gjennomføre sin politikk knyttet til multikulturalisme og sosialdemokratiske verdier.

Terroristens mål var ikke å bombe og skyte i filler en gruppe med ikke-kristne innvandrere. Angrepet var rettet direkte mot AP og AUF: Ikke bare ødela gjerningspersonen liv, helse og framtid for de drepte, de fysisk og mentalt skadde og deres mange pårørende. Han ga AP store sår, og, enda verre, han kvestet og likviderte mange av de unge AUF-medlemmene som kunne ha blitt en del av stammen av framtidas politikere som skulle være med på å verne om og styrke våre demokratiske verdier.

Det er vanskelig å se at noen, verken enkeltpersoner eller institusjoner, kunne ha avslørt gjerningspersonens ekstremt detaljerte regi for den tragedien han utløste med sin egenlagde bombe og sine mange dødelige og kvestende skudd 22. juli 2011. Ja, personen var selvsagt påvirket av kommunikasjon mellom den tidens nettroll og konspiratører, men i rettssaken kom det ikke fram noe som tilsa at han aktivt forsøkte å rekruttere andre til terroraksjonene i Oslo og på Utøya. Trolig holdt han alt for seg selv for å unngå at noen skulle lekke hva som var på gang. Han hadde som del av sin regi også sett for seg at en mulig utgang var at han selv kunne overleve ved å overgi seg. Når dette også faktisk skjedde, fikk han mulighet til å bruke Tingretten som en offentlig arena for å markedsføre sine konspirasjonstanker og politiske vrangforestillinger. Skyldspørsmålet og straffeutmålingen syntes å være irrelevant for ham.

Mange i AP og AUF har i de siste ukene skrevet at de er sinte for selve terrorhandlingene, men også for vilkårlig og dels dårlig oppfølging og hjelp til mange av ofrene og deres nærmeste. Det er også lett å forstå at de er sinte fordi den politiske debatten årene etter terroren ikke har tatt nok innover seg at det var AP og AUF som var gjerningspersonens dødelige mål. Det er nok også mange som sliter med å se at straffen som han ble idømt, gjør noe fra eller til i forhold til hva han har skapt av personlige tragedier og enorme økonomiske samfunnskostnader med terroren sin.

Oppfordringen om at vi som samfunn og medmennesker må bli mer åpne og vise mer kjærlighet skal vi la stå, men sinnet skal også få komme til uttrykk. Dessuten må en rettesnor bli at alle må bli mindre naive om potensialet for politisk terror enn det vi var før 22. juli 2011.