Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf) kritiserer i OA 2. september Sverre Myrli (Ap) for avsporing i jernbanedebatten. Selv er Hareide milevis fra å være på sporet. Hareide nevner at bevilgninger og antall reisende har økt siden regjeringen overtok i 2013.Det han ikke vil nevne er at NSB i 2015 gikk med tidenes overskudd på 1,8 milliarder. Dette var selvfølgelig en torn i øyet på Høyre som har et nærmest hatforhold til all statlig virksomhet å registrere at et statlig selskap blir drevet så godt og oppnå et slikt overskudd. Dermed gikk Høyre, Frp, Venstre og Krf inn for å stykke opp NSB og privatisere jernbanen og legge ut strekninger på anbud for å putte mest mulig av skattebetalernes penger ned i private aktøres lommer.
Jernbanereformen dreier seg derfor overhodet ikke om konkurranse, men å tildele en monopolrettighet på en strekning til det selskapet som vinner anbudet. Når derfor Hareide driver en sammenligning med liberaliseringen på TV og telesektoren er dette en total avsporing som bare viser at Hareide har en elendig sak som han ikke kan klare å begrunne i fakta. Aktører i TV- og telebransjen konkurrerer nemlig om de samme kundene. Det gjør ikke aktørene med jernbanereformen. Tidligere hadde NSB monopol og det var god samordning. Med jernbanereformen får vi et utall forskjellige monopolister, dårligere samordning, dårligere service , høyere billettpriser og lavere lønninger og pensjoner til de ansatte. Dette skjedde både i England og Sverige og de reisende har vært særdeles misfornøyd med jernbanereformen i disse landene, og ønsker jernbanen tilbake i statlig eie.
Hareide nevner at staten sprer omtrent 10 milliarder kroner over 10 år på denne privatiseringen. Sist Hareide uttalte seg var besparelsen 12 milliarder. Hareide hverken vil , kan eller ønsker å legge frem et regnskap som kan dokumentere disse tallene. Da vil han nemlig bli grundig avslørt at hans regnestykke bare består av fantasimilliarder, og vise at et reelt regnestykke for staten (skattebetalerne) vil vise et dundrende underskudd på vel 2 milliarder kroner per år.