1. mars er fristen for å søke seg inn på videregående skole. Flere spente 10.klassinger må ta valget på hva slags yrkesvei de ønsker å ta. Noen har kanskje allerede bestemt seg, mens andre er ikke helt sikre ennå. Noe som er imidlertid er sikkert, er at har man gode karakterer så forventes det at man skal gå en studieforbredende linje.

Flere opplever at veien de skal ta videre i utdanningen etter ungdomsskolen allerede er lagt for dem. Det kommer til uttrykk i det store og det små. Kommentarer som «Du gjør det jo så bra på skolen, da skal du vel gå allmenn/studie?» Eller direkte oppfordringer og overtalelser, uansett om man har bestemt seg eller ikke.

Ikke bare setter det et unødvendig forventningspress på eleven, men det skaper en farlig holdning om at en vei er bedre enn den andre.

Innen 2035 kommer Norge til å mangle cirka 100.000 fagarbeidere. Det kommer med andre ord til å være mangel på viktige, dyktige mennesker som holder samfunnet vårt gående. De som bygger husene vi bor i, legger veiene vi kjører på og pleier de vi er gladest i, er bare et lite utdrag av kompetansen som trengs.

Å være akademisk sterk er ikke det samme som å være praktisk dum. Uansett hvilken vei man velger å ta, må man være villig til å lære og jobbe for å forbedre seg. Det er paradoksalt at barn blir fortalt «du kan bli akkurat det du vil i livet», men når tiden for å velge er kommet, så skal man bestemme seg ut i fra hva andre forventer.

Det trengs endring i samfunnet vårt. En verdiendring og en holdningsendring, som gjør de to karriereretningene mer likestilt. For vi er like avhengige av begge. Det er et steg i riktig retning for et mer bærekraftig samfunn, og ikke minst en enorm lettelse for eleven som skal velge!