Happy Pride ... eller?

PRIDE 2020: – Det finnes grupper i vårt samfunn som absolutt ikke føler den aksept mange av oss gjør. Jeg mener vi både i by og ikke minst her på bygda, har et langt stykke igjen, skriver lederen i Fri Innlandet.

PRIDE 2020: – Det finnes grupper i vårt samfunn som absolutt ikke føler den aksept mange av oss gjør. Jeg mener vi både i by og ikke minst her på bygda, har et langt stykke igjen, skriver lederen i Fri Innlandet. Foto:

Av
DEL

KronikkSelvfølgelig er det Happy Pride, men det er også tid for ettertanke. Hvem er det som sier dette da? Jo, jeg er den nye lederen for Fri Innlandet – Foreningen for kjønns- og seksualmangfold. Det var med en viss ærefrykt jeg sa ja til å bli den nye lederen for Fri Innlandet. Innlandet er et veldig stort fylke og hvilken kjennskap hadde jeg til hva som foregikk der? Jeg var nyinnflyttet til Toten, flyttet til mitt nykjøpte lille småbruk i september i fjor og meldte meg i februar til Fri Innlandet som frivillig. Knappe to måneder etter ble jeg valgt til leder. Så det var virkelig med ærefrykt jeg gikk til vervet. Og hva skulle en ukjent nyinnflytter tilføre Fri Innlandet? Jeg hadde jo litt kjennskap til organisasjonen eller foreningen, men det var i Oslo. Ved millennium satt jeg som leder av den gang LLH – Oslo og i 1998 var jeg med i styret og startet Skeive dager – nå Oslo Pride og se hva den festivalen har blitt til, det gjør meg faktisk litt stolt å se hva Oslo Pride har blitt.

Jeg kaller meg nyinnflytter til Toten og Innlandet, men det er en sannhet med modifikasjoner, jeg tråkket faktisk mine barnepumps i potetåkeren i Kolbu, men da jeg kom i puberteten og skjønte at jeg ikke var «normal», rømte jeg til Oslo så fort jeg var ferdig med gymnaset. Jeg trodde jeg var den eneste «slike» på hele Toten, men så feil kan man ta. Da jeg gikk ut på byen i Oslo, traff jeg jo flere totninger og en av de første jeg traff var min egen fetter. Jeg har alltid hatt en hang til å jobbe for og med de litt svakerestilte i samfunnet. Og siden jeg fort faktisk ble en stolt homo, var frivilligarbeid i organisasjonen for lesbiske og homofile, noe naturlig for meg. Og når jeg så fikk tilbud om å være med i et styre som skulle lage Skeive dager i Oslo, var jeg veldig happy.

I 2005 var jeg også en av to ansatte som jobbet med å arrangere første Europride i Oslo, noe som for meg er noe av det største jeg har vært med på. Jeg hadde ansvar for plassen, så jeg mer eller mindre bodde på Rådhusplassen og under paraden fikk jeg en telefon fra styreleder i Europride Oslo 2005, som gikk foran i paraden med et enormt regnbueflagg. Hun sa: Ole Håvard du må komme deg fra plassen og oppleve dette folkehavet i Karl Johan. Jeg løp fra Rådhusplassen opp i Karl Johan, brøytet meg vei inn i paraden og fikk holde i flagget. Jeg tror det er eneste gangen jeg har vært over 170 cm uten pumps. Jeg ble så overveldet og begynte å grine. Jeg glemmer aldri den lille gutten som sa til moren sin: Mamma, se han gråter, han er lei seg. Og moren svarte: Nei, gutten min, jeg tror han er veldig stolt og at følelsene bare tar litt overhånd. Jeg snudde meg og fikk til et slags grin gjennom tårene, som skulle være en stor takk til moren, for hun hadde så rett.

Så Pride har opp gjennom årene betydd veldig mye for meg og jeg vet for mange andre. Vi har hatt mye hjelp av den og ja, vi har fått mange rettigheter. Som at vi ble «lovlige» i 1972. He he, ja tenk, jeg ble jo født ulovlig. Vi fikk Partnerskapsloven i 1993 tror jeg det var og felles ekteskapslov i 2007. Alt dette har jeg faktisk vært en del av, så mitt homoliv eller Skeive liv har vært en stor skare av seirer. Så nå har vi vel fått de rettigheter vi trenger?

Vi har jo også hatt en del mindre hyggelige tider opp gjennom. Det var ikke hyggelig da hiv og aids kom på 80-tallet, men nå er jo vi skeive kjent for en form for galgenhumor, så jeg var med å startet en mannlig drilltrupp som kalte seg Drillarguri, hvor jeg var en stolt tamburmajor. Vi skulle drille sikker sex og jeg kommer aldri til å glemme de kranglene vi hvert år hadde med Dykes on bikes om hvem som skulle være først i paraden.

Men i første linje skriver jeg «tid for ettertanke» og det mener jeg bestemt det er under Pride. Det finnes grupper i vårt samfunn som absolutt ikke føler den aksept mange av oss gjør. Jeg mener vi både i by og ikke minst her på bygda, har et langt stykke igjen. Jeg har i mange år kjent transpersoner, som jeg nå også er så heldig å ha i mitt styre. Alle er fantastiske mennesker, med en ballast de absolutt ikke er forunt. Jeg mener at vi i hele landet har mye å kjempe for slik at disse fantastiske menneskene også skal få vokse opp uten alle de fordommer og vanskeligheter så mange av dem må tåle i dag. Ikke minst er det grusomt hva staten forlanger for at de skal få skifte personnummer. Jeg er ikke stolt av å være en del av et samfunn som forlanger slik av sine innbyggere. Skam dere!

En annen gruppe jeg vil ta frem er skeive muslimer. Jeg kjenner flere og ingen av de er åpne. Dette er en skam. Det går ikke an at Norge i 2020 har en hel gruppe med skeive som ikke kan gå i paraden eller fortelle hvem de er. Det er ting som skjer i Oslo, men her på landet mener jeg vi har en enormt lang vei å gå før en skeiv muslim kan leve fritt.

Heldigvis er det noen små skritt i vårt land, så tusen takk Abid Raja for de 500.000 du bevilget til organisasjonen Salam, det var på tide. Og min store, gode klem går til et fantastisk menneske, den flotte og sjarmerende generalsekretæren Begard Reza i Salam. Du gjør en fantastisk jobb og jeg håper virkelig du holder på lenge i den store kampen du har gått inn i, og når du en gang går av, at det muslimske miljøet ikke sier HARAM om deg og andre skeive muslimer.

Som leder av Fri Innlandet har jeg mange å ivareta. Jeg har allerede truffet og fått kjennskap til mange fantastiske ressurspersoner rundt i hele fylket. Min og mitt styres STORE jobb vil være å klare og ta vare og bistå dere på best mulig måte, så vi skal bruke siste Pride-helga til å ha seminar. Men vi skal være med på den digitale paraden og feire sammen med dere alle.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags