Gå til sidens hovedinnhold

Håp for i dag og morgendagen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Kirkeklokkene ringer jula inn. Det høres over hele Hamar bispedømme. Hver klokke har sin egen klang, sin egen form og historie. På samme måte er hver kirke et speil av sin tid. Kirkebyggene viser oss sin tidstenking, trospraksis og byggeskikk. I alle kirkene ringer klokkene når noe skjer, i glede og sorg, til helg og høytid.

Også i år vil klokkene ringe jula inn. De ringer for deg og meg og viser oss at noe står fast når alt annet preges av covid-19. En liten treåring sa til meg: «Du må huske å vaske mellom fingrene og godt oppover hendene. Vi kan synge vaskesangen samtidig og da går det bra!»

Barn og unge lærer smittevernregler mens de lever sine liv med begrensninger innenfor stramme rammer. Mange kjenner på uro, frykt og angst for dagen i dag og for morgendagen. Permitterte fra arbeidsplasser berørt av pandemien har fått endret livssituasjon og opplever en usikkerhet for framtida.

Mange har det tungt i denne tida. Vi har ei djup erfaring og erkjennelse av at vårt felles ståsted er livets sårbarhet. Særlig minnes vi om dette i spørsmål knytta til asyl og flyktningspørsmål og i vårt felles ansvar inn mot politiske vedtak om klima.

Pandemien preger oss og truer oss alle. Den forsterker det urettferdige klasseskillet mellom rike og fattige i verden og utfordrer oss til å ta vare på hverandre lokalt og globalt. Jula er ei annerledes tid som er overskridende i tid og innhold. Våre forskjellige tradisjoner knytter oss sammen med det som var, og det som er, og understreker at vi som menneskehet hører sammen på tvers av geografi og tid.

I juleevangeliet får vi glimt av den utrolige natten som den lille familien opplevde der i Betlehem. Ved krybben samlet det seg folk fra alle lag av samfunnet; vismenn fra Øst, fattige gjetere, og Maria og Josef. Ja, til og med esler og kyr! De bøyde seg for det lille barnet. Et barn av fred og håp. Siden den gang har mennesker sett til Betlehem, til krybben og stallen og erfart betydninga av gjestfrihet og Jesusbarnets livgivende og trøstefulle nærvær.

Alf Prøysen skriver i julekveldsvisa:

Ja det var fyrste gongen som julestjerna brann,

men sea har a brønni i alle verdens land.

Og såmmå å som hende, er stjerna like stor,

du ser a' over taket der a' Jordmor-Matja bor.

Om vi gleder oss til denne jula, eller om høytida i år oppleves som ekstra vanskelig, så kan vi se til stallen og det lille barnet og tenke at himmelen har kommet nær med håp. Håp for i dag og morgendagen, for verden, for hverandre og oss selv.

Velsignet julehøytid ønskes dere alle!

Kommentarer til denne saken