Så lenge tidligere styremedlem Olaf Dobloug i Helse Sør-Øst ikke lenger er «innenfor» det formelle beslutningsapparatet, velger han nå i stedet å gå offentlig ut med sine meninger og argumenter i HA. De er ikke spesielt lojale eller overbevisende for SIHF.

Det virker som om Dobloug fra Hamar tar det som et personlig nederlag om beslutningene ikke blir som han ønsker for sitt lokalmiljø. Da har han totalt misforstått sin tidligere rolle i et styre som skal utvikle regionens og Innlandets spesialisthelsetjenester. Å representere et styre i HSØ betyr absolutt ikke at beslutninger (her: SIHF utviklingsplan) bare skal gagne lokalmiljø på Hamar eller være til egennytte for representantene. Jeg får et inntrykk av at Dobloug tenker fordeler for Hamar når jeg leser det han skriver.

Hovedbudskapet til Dobloug er at nullplussalternativet ikke er utredet full ut med utviklingspotensial og driftseffektivisering på Opplandsiden (!) Jeg tenker at nullalternativet allerede er strukket svært langt – altfor langt. Tenk det – Dobloug mener seriøst at nullpluss skal utredes med et utviklingspotensial og driftseffektivisering av alle eksisterende lokasjoner?

I definisjonene fra nasjonale myndigheter og Sykehusbygg er null- eller nullpluss et sammenlikningsgrunnlag for bevaring av dagens situasjon. Om bygningene er i et slik forfatning at vanlig vedlikehold (i 40 år) ikke kan opprettholde virksomhet, skal det vurderes å bygge nytt. Det er tilfelle for Hamar. Strukturendringer og utviklingspotensialer som Dobloug forfekter tilhører et selvstendig og politiske behandlet alternativ, ikke et null- eller nullplussalternativ. Det skal bare beskrive nåsituasjonen. Som kjent innebærer et nullpluss for Sykehuset Innlandet å bygge nytt på Sanderud siden vedlikeholdsetterslepet for Hamar Sykehus er blitt for stort.

Det er mange utfordringer knyttet til uttalelsene som kommer fra eks-styrerepresentanten Dobloug. Politikere, byråkrater, helseminister og fagfolk har etter mange år endt opp med et hovedalternativ etter trakt-prinsippet og nedvalg av alternativer. Det alternativet er krystallklart beskrevet. Nå avsluttes en ny fase – konseptfasen – hvor hensikten er å vurdere det valgte hovedalternativet opp mot et nullalternativ som så plutselig ble til nullpluss.

Når heller ikke det er nok, skal jammen også et utviklingspotensial for nullalternativ og driftseffektivisering for Lillehammer/Gjøvik inn. Da må Dobloug forstå at vi ikke lenger snakker om et nullalternativ. Det blir i praksis et helt nytt og selvstendig alternativ som verken er behandlet av politikere, byråkrater eller fagpersonell. Det er i praksis et varsel om omkamp! Selvsagt kan ikke Dobloug fremme en omkamp fra innsiden i styrerommet, men som privatperson og lokalpatriot kan han det. Da blir det noe forunderlig og oppsiktsvekkende at han benytter «tidligere styrerepresentant HSØ» som tittel i sin kronikk.

Han velger å gå ut med dette nå fordi Hamar mister sitt sykehus. Gjøvik gjør også det, men velger å tenke utvikling av helsetjenester for innlandet i stedet for byutvikling. Hele poenget med samling i Moelv er å samle helsemiljøene rundt Mjøsa i kampen for å skape best mulig helsetjenester. Derfor må det skje strukturelle endringer, men som Hamar ikke har tatt inn over seg.

I tillegg er Dobloug opptatt av kostnadssiden ved å bygge nytt på Moelv, men ikke på Hamar. Dette er ikke troverdig. Vedlikehold av alle sykehus som skal bestå i et nullalternativ har han også valgt bort. Han er selvsagt svært selektive i det han ønsker å belyse.

Om ikke eier Helse Sør-Øst RHF klarer å skyte ned argumentene fra eks-styrerepresentant Dobloug på Hamar, er de svake.