Politikerne har vedtatt en lovbestemt ventetid på 37 dager – i gjennomsnitt – for å komme inn til første time etter at ungdommen er henvist til BUP. Ved Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) på Gjøvik er gjennomsnittet nå oppe i 60–70 dager. Behandlerne opplever at fortvilet ungdom skader seg selv med vilje for å komme inn under kravene for å få akuttbehandling. De klarer ikke vente så lenge.

Hallo, politikere! Hallo, Sykehuset Innlandet! Vi trenger hjelp her, og det haster!

Det så ut til å gå forholdsvis bra gjennom de første månedene av pandemien. Men etter sommerferien, fra september og utover, har BUP Gjøvik sett en kraftig økning i antall henvendelser. Flere som trenger akutt hjelp. Flere med sammensatte og faglig ressurskrevende lidelser som spiseforstyrrelser. Og flere som trenger den støtten som er å få gjennom det kommunale hjelpeapparatet.

Disse barna og ungdommene har ikke tid til å vente på et nytt budsjettår. Vi kan ikke vente og se om utfordringene løser seg opp med lettelser i smitteverntiltakene. Her må det tilleggsbevilgninger og strakstiltak til for å få fortgang i køa og gi de unge den hjelpen de trenger for å komme tilbake på veien videre i sitt liv. Så, når situasjonen forhåpentlig ikke er like prekær, må man søke å forstå hva som skjedde og vurdere tiltak ut fra dette.

Er det ene og alene virkninger av pandemien, med sosiale begrensninger, usikkerhet og økt sårbarhet? Eller har pandemien bare satt fart i en utvikling der vi nå ser konsekvensene av at den yngste generasjonen vokser opp på og med sosiale medier? I fall det siste; hvordan skal vi forebygge og møte dette? Foresatte kan ikke få ansvaret for å stå i denne problematikken alene. Skolene må rustes med mer sosialfaglig personell før de får enda flere utenomfaglige oppgaver. Kommunene må være i stand til å prioritere også det som ikke er pålagt ved lov. Trakten inn til spesialisthelsetjenesten må utvides. Alt henger sammen med alt.

I serien av krisepakker må satsingen på psykisk helse oppjusteres. Hvis ikke kan vi komme til å bære ettervirkningene av koronaårene med oss i mange år framover.