Gå til sidens hovedinnhold

Guttepanikk i middelmådighetens fylke

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Professor Thomas Nordahl er her igjen med guttepanikken sin. OA (21. oktober) rapporterte fra fylkestingsmøtet som Nordahl gjestet. «Trynefaktoren», kaller professoren det når jenter har bedre standpunktkarakterer enn gutter. Nordahl har igjen kommet fram til at lærerne favoriserer jenter. Gutter gjør det bedre på eksamen enn i standpunkt. Slike enkle sannheter som Nordahl serverer, liker fylkestingspolitikere. De roper nå «krise», «tiltak» og «bevisstgjøring» i kor. Sannheten er bare sjelden helt enkel. Det finnes andre forklaringsmodeller enn lærere som ødelegger for gutter og deres resultater.

Min erfaring som lektor i skoleverket – både i grunnskolen og videregående – er at jenter jobber jevnere, mens gutter ofte tyr til skippertak i forbindelse med en prøve eller en eksamen. Jenters jevne arbeid blir da synlig nettopp på standpunktkarakterer, som viser den samlede prestasjonen gjennom hele semesteret og skoleåret. Slik sett er det ikke snakk om noen krise – bare ulike måter å jobbe på.

Ferske tall fra Innlandet viser at ni av ti elever består videregående opplæring. Fylkespolitikerne jubler, men kan vi virkelig vite om resultatene er gode? Vi vet nemlig ikke om elevene kan mer eller om skolene bare har senket kravene i takt med det fylkeskommunale maset om «økt gjennomstrømning».

Det eneste man har hørt fra fylkeskommunen de siste ti årene er nemlig «gjennomføring». Det har aldri vært fokus på kvalitet utover «bestått». Innlandet fylkeskommune kuttet i høst ut fordypning i fremmedspråk i tråd med sin strategi om å gjøre alle like dumme. Det er ikke lenger mulig å bli ordentlig dyktig i fransk, tysk eller spansk. De som har andre drømmer enn bare å strømme gjennom, nedprioriteres i middelmådighetens fylke.

Et rosenrødt bilde tegnes av fylkeskommunale opplæringspamper og politikere. Bildet i klasserommet ser ofte annerledes ut. Lærerne blir nesten oppfordret til å la elevene stå, selv om de ikke engang er i nærheten. «Nåde-toer» er blitt et begrep.

Politikerne må gjerne juble, hvis målet er at flest mulig skal bestå. Det oppnås jo enklest nettopp ved å senke kravene. Ønsker vi 100 prosent gjennomføring, så bør politikerne gi alle rett til avgangsvitnemål fra videregående opplæring. Vitnemålet kan gjerne utdeles sammen med fødselsattesten. Da har man jo løst hele problemet. Men hvis hovedmålet er at alle skal lære, og kunne, mer, og bli dyktige og kompetente samfunnsborgere, så må vi begynne å snakke om kvaliteten og innholdet i opplæringen – og hva elevene de facto lærer. Burde ikke Innlandet fylkeskommune ta den ballen? Frafall på 20 prosent er kanskje ikke så uakseptabelt om man vet at de 80 prosentene som har bestått, faktisk har bestått uten noen form for nåde – med egne kunnskaper, ferdigheter og kompetanse.

Det meldes helt til slutt i OAs artikkel om guttepanikken og gjennomføringen at karakterutviklingen går opp i videregående skole i Innlandet. Det er der vi er ved kjernen av saken. Når lærere må slippe folk uten kunnskap gjennom med nåde-toere i gjennomstrømningens navn, må de andre også løftes oppover ett hakk på karakterskalaen. En treer er blitt den gamle toeren. Ingen er blitt flinkere, men flere består og alle får bedre karakterer.

Vi har ingen data som sier at elevene er blitt dyktigere de siste ti årene. Det er like sannsynlig at det bare er blitt lettere å bestå.

Kommentarer til denne saken